SEKSJONERING
Ny eierseksjonslov trådde i kraft 1.1.2018
Mer informasjon finner du her:
Alle søknader som kommunen mottar fra og med 1.1.2018 må leveres på nye skjema.
Formål
- Kommunen kan, etter søknad, gi tillatelse til å opprette eierseksjoner etter eierseksjonsloven.
- En eierseksjon er en sameieandel i en bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen.
- En eierseksjon vil være en egen juridisk enhet som kan omsettes og belånes uavhengig av resten av eiendommen eller bruksenhetene.
- Eierseksjoner egner seg blant annet for oppdeling av boligblokker og horisontaldelte to- og firemannsboliger.
Søknaden skal inneholde
- Søknaden skal sendes inn i tre eksemplarer og skal være undertegnet av samtlige hjemmelshavere til eiendommen. Søknaden må være med originale signaturer.
- Firmaattest kreves i de tilfeller hjemmelshaver er et firma.
- Samtykke fra rettighetshaver hvis det er tinglyst urådighetserklæring på eiendommen (en urådighetserklæring er et tinglyst forbud mot at en eiendom for eksempel kan selges eller pantsettes). Samtykket må være med originale signaturer.
- På søknadsskjemaet skal det også gis en egenerklæring.
- Vedtekter for sameiet legges ved i ett eksemplar.
- Minstekravet loven stiller er opplysninger om eiendommens gårds- og bruksnummer og antall styremedlemmer.
- Vedtektenes innhold skal ikke vurderes eller godkjennes av kommunen.
- Situasjonskart som viser hvordan eiendommen skal seksjoneres vedlegges i tre eksemplarer.
Tegninger
- Plantegninger vedlegges i tre eksemplarer og må være i A4 format.
- Det må følge med plantegninger over alle bygningene som eiendommen består av.
- Grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom må klart avmerkes.
- Det samme gjelder grensen mellom seksjon og fellesareal. (Det anbefales at markeringene skjer ved bruk av ulike farger og/eller skravur.)
- På hver seksjonsdel, både hoveddel og tilleggsdel, skal det påføres forslag til seksjonsnummer. Tegningene skal være påført gårds- og bruksnummer og etasjenummer.
- Det skal bekreftes at separat stoppekran for vann og separat sikringsskap ligger innenfor den enkelte bruksenhet eller i fellesareal.
Følgende skal framgå av situasjonskartet
- Dersom ubebygde deler av eiendommen (uteareal) skal inngå som tilleggsdel til noen seksjoner, skal grensene for disse angis tydelig på situasjonskartet.
- Tilleggsdeler kan for eksempel være biloppstillingsplass eller del av hage som kun skal være for den enkeltes bruk.
- Det skal holdes egen oppmålingsforretning for tilleggsareal i grunn (uteareal).
- Avgrensingen gjelder både mot andre seksjoners tilleggsdel og mot fellesareal. (Det anbefales at markeringene skjer ved bruk av ulike farger og/eller skravur.)
Oppmåling av uteareal tilhørende seksjonen
- Etter matrikkelloven § 6, skal nytt eller endret uteareal til en seksjon måles opp med tilhørende oppmålingsforretning
Vedtaksbehandling - matrikkelføring - matrikkelbrev
- Søknaden behandles av kommunen som gir søker tilbakemelding dersom den er mangelfull.
- Det fattes et eget vedtak til seksjonering med hjemmel i eierseksjoneringsloven.
- Vedtak sendes rekvirent.
- Boligseksjoner i flerbolighus må ha fått tildelt bolignummer før seksjonene registreres i matrikkelen.
- Når seksjoneringen er ført inn i matrikkelen, sender kommunen melding om dette med tilhørende dokumenter til tinglysingen.
- Når tinglysingen er gjennomført, utsteder kommunen et matrikkelbrev. Matrikkelbrev og tinglyste seksjoneringsdokumenter (søknad om seksjonering, plantegninger og situasjonsplan) sendes til rekvirenten.
- Partene har 3 ukers klagefrist fra man har mottatt matrikkelbrevet.
Gebyr
- Kommunens arbeid etter eierseksjoneringsloven er gebyrbelagt.
- I tillegg kommer tinglysingsgebyr og eventuelt gebyr for oppmåling av uteareal (tilleggsdel i grunn).
Reseksjonering
Reseksjonering er å endre allerede seksjonert eiendom.
- En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner ved tinglysing av egen søknad om reseksjonering som er satt frem av seksjonens hjemmelshaver.
- To eller flere seksjoner kan på samme måte slås sammen til en eller flere seksjoner.
- Reseksjoneringen der oppdeling medfører opprettelse av nye fellesarealer, krever styrets samtykke.
- Medfører oppdelingen opprettelse av nye seksjoner og økning i det samlede stemmeantall, kreves samtykke fra sameiemøtet.
- Søknad om reseksjonering i andre tilfeller skal settes frem av sameiets styre.
- Søknad om tillatelse til endring av bruksenhetenes formål fra bolig til annet bruk (eller omvendt), skal settes frem av seksjonens hjemmelshaver med samtykke fra sameiemøtet.
- Reseksjonering vil i de fleste tilfeller være avhengig av samtykke fra alle som har tinglyst pant i de seksjonene det gjelder.
- Krav til eventuelle tegninger og situasjonsplan gjelder tilsvarende som for seksjonering.
- Når reseksjoneringen er ført inn i matrikkelen, sender kommunen melding om dette med tilhørende dokumenter til tinglysingen.
- Når tinglysingen er gjennomført, utsteder kommunen et matrikkelbrev. Matrikkelbrev og tinglyste reseksjoneringsdokumenter (søknad om reseksjonering, plantegninger og situasjonsplan) sendes til rekvirenten.
- Partene har 3 ukers klagefrist fra man har mottatt matrikkelbrevet
Slette/oppheve seksjonering
Dersom eiendommen ikke lenger skal brukes som en seksjonert eiendom, kan seksjoneringen oppløses og slettes hos kommunen, som deretter sender melding om tinglysing til Kartverket. Dette utløser ikke dokumentavgift.
- Søknad om å slette seksjonering må sendes til kommunen. Det er ikke eget søknadskjema for dette.
- Skriftlig samtykke fra alle seksjonseiere må være med originale signaturer.
- Når sletting av seksjonene er ført inn i matrikkelen, sender kommunen melding om dette med tilhørende dokumenter til tinglysingen.
- Når tinglysingen er gjennomført, utsteder kommunen et matrikkelbrev.
- Partene har 3 ukers klagefrist fra man har mottatt matrikkelbrevet.
Kontaktperson
Brit Heimdal - tlf: 35 96 51 01 - Epost