Det er godt å kunne gå inn i ”julemodus” de siste dagene før Jul. Vi fjerner oss litt fra de daglige oppgaver og plikter. Vi får tid til å være sammen med de som betyr mest for oss, familie/venner, men samtidig gis vi også litt ekstra anledning til å tenke på og gi en oppmerksomhet til de som ikke har det så godt.
Vi har alle et ansvar for de som er rundt oss, og vi har alle et ansvar for å skape et godt lokalmiljø og en god kommune for alle. Med det mener jeg at vi må ”bry oss” om hverandre. Kanskje 2009 blir det året hvor vi har disse ordene i fokus for vår kommune. Personlig ønsker jeg ved jevnlige anledninger å ta initiativ til å rette oppmerksomheten mot dette.
Det er viktig å bry seg og reagere når man opplever handlinger eller opptreden som ikke er forenlig med de verdier vi er så opptatt av å ivareta. Som voksen er det riktig å bry seg når noen gjør skadeverk, ikke er snille med hverandre, eller har en oppførsel som vi reagerer negativt på.
Ofte trenger vi alle bare en liten påminnelse om at det vi gjør ikke kan aksepteres av andre rundt oss. Samtidig så er det like viktig å bry oss når vi opplever gode handlinger og opptreden. Gi hverandre positiv tilbakemelding selv om man kanskje ikke engang kjenner vedkommende. Det finnes ikke noe bedre i livet enn å få positive tilbakemeldinger enten det gjelder enn selv eller sine nærmeste.
Dere unge har et stort ansvar for hverandre. I deres nærmeste omgangskrets vil dere i 2009 oppleve mange utfordringer og være vitne til mange ting som dere får ”vondt i hjertet” av. Reager på dette! Si ifra! Gi positive og negative tilbakemeldinger! Bry dere! Da tar dere del i fellesskapet - det sosiale ansvar som ikke kommunen kan klare alene.
Dere vil oppleve mange utfordringer i årene fremover. Men ta godt vare på hverandre i enhver situasjon, for da vil dagene oppleves mye lettere og man vil ha en god følelse i forhold til at vi kan si til hverandre: - Vi bryr oss!
En liten historie:
For noen få år siden var jeg en av de siste dagene før jul på handletur i Porsgrunn på Down Town. Det var en stresset far med barn som skulle handle de siste og vanskeligste julegavene - selvfølgelig i siste liten.
Men mat må man ha. Lavt blodsukker passer dårlig sammen med et stappfullt Down Town. Etter litt ventetid fikk jeg plass inne på Bergbys. Etter kort tid ble det et ledig bord et lite stykke unna der vi satt. Bordet ble ikke ryddet av de som forlot det, men to unggutter i 16-18-årsalderen slo seg likevel ned. De hadde ringer både her og der, og buksene langt nede på knærne, og de var skikkelig ”kuule” i hele sin oppførsel. De syntes det ikke var nødvendig å rydde bordet, men feide enkelt og greit alt ned på gulvet. Det var nok ikke den rette handlingen å utføre når det satt en stresset lensmann like ved. Jeg reiste meg og gikk mot bordet, og hørte bak meg: ”Nei pappa, ikke gjør det Å så flaut. Nei pappa”.
Men jeg var ikke til å stoppe. Jeg satte armene i bordet foran de to guttene og bad de på en høflig måte om å rydde opp. De nektet selvfølgelig og mente at jeg ikke hadde noe med hva de gjorde. Jeg svarte da at dersom de ikke ryddet ville jeg fysisk geleide de ut av Down Town. For med en slik oppførsel hadde de ikke noe inne på et senteret å gjøre. Jeg hadde nok trolig en litt truende ”holdning”, så de reiste seg gikk ned på kne, samlet opp alt søppelet og kastet dette i søppelkassen. Jeg takket for god handling og gikk tilbake til mine barn som selvfølgelig var flaue over sin fars opptreden.
Hadde historien sluttet med dette, så ville jeg ikke ha skrevet dette i en julehilsen.
Men den fortsetter: På nyttårsaften samme år var jeg i politiuniform og hadde vakt på torget i Langesund. Sånn rundt midnatt kom det to gutter bort til meg og spurte om jeg kjente dem igjen. - Nei, svarte jeg, det gjør jeg ikke. Jeg fikk da til svar at det var de jeg ville ”kaste” ut av Down Town like før jul. Jeg måtte da medgi at jeg husket episoden godt.
De to guttene sa at de hadde fått seg en skikkelig lærepenge, og de ville aldri gjøre noe lignende igjen. De takket faktisk for at jeg hadde reagert og gjort dem oppmerksom på at dette ikke var akseptabel væremåte.
Jeg svarte da: - Dere har skjønt det, og dere kan gjerne bli vår neste statsminister.
Jeg tror at for de fleste så er det slik at man trenger en påminnelse og en tankevekker en gang i blant. Det er jo ikke vondt ment. Alternativet er at man ikke sier noe – det blir det ikke noe bedre av.
Til slutt. Jada, jeg liker veldig godt å få julegaver og jeg liker også veldig godt å gi. Og det er jo også en god måte å bry seg på - selv om det kan være stressende i blant å finne ut hva man skal kjøpe.
Med disse ord ønsker jeg dere alle en riktig god jul, og et trygt og godt 2009.
Med bry seg om-hilsen
Jon Pieter Flølo
Ordfører