Her er hele begrunnelsen:
I begrunnelsen for nominasjonen vil vi ta utgangspunkt i kriteriene DSB selv har satt opp i brev av 29.03.2011.
· Ledelsesforankring/styringsdokumenter
Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap har svært solid ledelsesforankring både politisk og administrativt. Kommunen har et etablert et formelt beredskapsråd med politisk og administrativ representasjon i tillegg til de naturlige eksterne medlemmer. Beredskapskoordinator rapporterer til Rådmannen iht egen funksjonsbeskrivelse og leder et eget kommunalt øvelses- og beredskapsutvalg som møtes jevnlig og følger opp beredskapsplanverk og øvelser. Risikoanalyser og beredskapsplanverk er politisk forankret (godkjent) og følges opp og rulleres på linje med øvrige kommunale planer.
Samfunnssikkerhet og beredskap er svært grundig omtalt og tydelig prioritert i kommuneplanens samfunnsde (måldel) og samfunnssikkerhet og beredskap er ivaretatt og innarbeidet i arealdelen (Begge deler rullert i 2007). Kommunen bruker blant annet Grenlandsstandarden som grunnlag for sitt planarbeid, noe som sikrer at samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i alle planprosesser. Kommunen har egen virksomhetsplan på beredskapsområdet og utøver internkontrollen på bakgrunn av denne.
· Oppdaterte ROS-analyser som er i bruk
Kommunen har arbeidet godt med ROS på kommunenivå siden 1996 (Felles ROS-prosjekt for Grenlandskommunene). Kommunens overordnede ROS-analyse er rullert i 1999, 2002 og 2007. Neste rullering i 2011,dvs i år.
Overordnet ROS-analyse danner grunnlag for analyser etter egen forenklet mal nedover i enheter/virksomheter, og de aktuelle tema i overordnet ROS er innarbeidet i denne malen.
· Samordnet kriseledelsesplan som er ajourholdt og testet
Kommunen har en solid kriseledelses- og informasjonsplan som er løpende fornyet og oppdatert, og ikke minst øvet. Oppbyggingen av kriseplanen er basert på en mal som er utviklet som et samarbeid blant de 6 kommunene i Grenlandssamarbeidet, og som skal tilrettelegge for enklere gjensidig bistand kommunene mellom når dette måtte være påkrevet.
· Kompetanseheving/øvelser
Kommunen har en god oppfølging av nytt personell med tanke på skolering, blant annet på NUSB. Har flere ganger tatt initiativ til opplæringstiltak lokalt for Grenlandskommunene. Har eget øvings- og beredskapsutvalg som gjennomfører årlige øvelser i kommunen. Deltar på øvelser i regional regi (Katastrofeberedskapsrådet i Grenland) og samarbeider med nabokommunene ved gjennomføring av øvelser.
· Delplaner brann, informasjon, VAR og akutt forurensing
Kommunen har ajourførte delplaner for alle omtalte områder. Representanter for alle disse områdene inngår i øvings- og beredskapsutvalget.
· Delplaner helse- og sosial, smittevern, psykososial støttetjeneste
Kommunen har et godt og komplett planverk generelt på helse- og sosialområdet. Smittevernplan er ajourholdt. Kommunen har gjennomført pandemiøvelse i 2008,
og gammel pandemiplan skal revideres blant annet med bakgrunn i denne (samarbeid med Kragerø og Drangedal kommune, som var observatører på øvelsen).
Kommunen har et solid, ajourholdt og øvet planverk for etablering og drift av EPS (Evakuerte- og pårørendesenter) med nødvendige avtaler på plass.
Plan for psykososial støttetjeneste er på plass og revidert i 2008.
· GIS i planarbeidet
Kommunen er aktiv bruker av GIS både generelt i planarbeid og på beredskapsområdet. GIS brukes som verktøy for Kriseledelsen, og GIS-ressurs inngår i Krisestaben, slik at aktuell stedfestet informasjon kan være løpende tilgjengelig.
· IKT-sikkerhet
Kommunen har opprettet samarbeid med Skien kommune om felles senter for IT-drift. Her står sikkerhetstenkingen i høysetet, med redundans på alle prioriterte linjer og solide systemer for drift bla. ved strømutfall
· Tilsynsresultat
Kommunen har hatt gode resultat ved Fylkesmannens tilsynsbesøk, og kanskje viktigst av alt, har vist evne og vilje til å gripe fatt i de innspill til forbedring som er gitt. De anmerkninger som er gitt må ses i sammenheng med at Fylkesmannen ved sine tilsyn i Bamble kommune har lagt lista høyt, ut fra filosofien
”En må ikke være dårlige for å bli bedre.”
Ved siste ordinære tilsyn 26.02.09 dokumenterte kommunen at alle anmerkninger fra forrige tilsyn (30.08.06) var fulgt opp på en svært tilfredsstillende måte.
Utover å vise til kriteriene fra DSB vil Fylkesmannen peke på noen tilleggsmomenter som bør tas med:
· Synliggjøring av beredskapsarbeidet
Kommunen har jobbet godt med å synliggjøre beredskapsarbeidet for kommunens innbyggere. Vi vil vise til beredskapssider på www.bamble.kommune.no , deleierskapet i www.grenlandsberedskap.no egen beredskapsbrosjyre utgitt i samarbeid med industrien og populærversjonen av årsmelding hvor baksiden er viet beredskapsinformasjon og kan klippes ut.
· Interkommunalt samarbeid
Kommunen er en aktiv deltaker og støttespiller/pådriver for beredskapssamarbeidet i Beredskapsnettverk Grenland ( www.grenlandsberedskap.no ). Kommunen deltar også aktivt i Katastrofeberedskapsrådet i Grenland, Brannsjefkollegiet i Grenland og på andre faglige beredskapsarenaer, og har en uttalt ambisjon om å satse på interkommunalt samarbeid, herunder om nødvendig å lede an og tilrettelegge for at andre kan følge etter.
· Beredskapstrappa
Fylkesmannen i Telemark har de siste 5 årene målt alle kommunene etter et eget kriteriesett på området samfunnssikkerhet og beredskap og rangert dem på trinn i en egen ”Beredskapstrapp”. Bamble kommune har alle disse årene kommet på topp, og for 2010 fikk kommunen full score på kriteriesettet og kom på øverste trinn i trappa..
· Full City
Sensommeren 2009 ble Bamble kommune rammet av Full City-katastrofen, og viste den gang at man har både har planverk som fungerer og personell med eierskap til dette, noe som ble åpenbart gjennom en svært god håndtering av kommunens oppgaver både i akutt- og oppfølgingsfase
Hilsen
|
Elisabeth Danielsen |
Jan W. Jensen Ruud |
|
fylkesberedskapssjef |
seniorrådgiver |
.