Møt Anita

Anita Kjærra Williams er ny NAV leder, en engasjert leder.

Anita Kjærre WilliamsAnita møter meg i døra nede på golvet i NAV bygget, strekker ut hånda og hilser vennlig på meg. Hei, sier hun, takk for sist. Vi beveger oss oppover og inn i det hellige. Anita spør om jeg vil ha en omvisning, så klart, sier jeg. Da jeg aldri har vært i bygget før, kun på utsiden, var det hyggelig å se hvordan innsiden så ut. Jeg møtte mange mennesker jeg har sett og snakket med før, så det var hyggelige gjensyn.

Anita viser meg inn på kontoret sitt, samtidig som hun henter en kaffe til meg. Vi prater om litt forskjellige ting før vi begynner på selve «intervjuet». Nå skal det sies at disse intervjuene egentlig er en samtale, så det var nettopp det vi hadde.

Drømmejobben
Du vil kanskje vite litt om bakgrunnen min, sier Anita og smiler. Hun bor i Kragerø, utdannet jurist og har jobbet i NAV siden 2003. Anita har rukket å bli 44 år gammel, men er rask med å si at hun gjerne beholder barnet i seg. Hun er rask med å gå over til litt jobb-prat, da jeg ser hun er en engasjert dame som gjerne snakker om ting som opptar henne.

Den nye NAV lederen sier hun har fått drømmejobben. Hun digger rett og slett å gå på jobben hver dag og gleder seg til å treffe kollegaene sine som hun snakker veldig høyt om. Hun brukte ikke lang tid, verken på å søke på stillingen eller si ja når tilbudet kom. Hun sier hun hadde stor tillit på kontoret, derfor var det ekstra stas å søke og å få jobben. Jeg spør henne litt om hvorfor hun tror hun har tillit, da sier hun at hun tror det har litt med hennes forhold til andre mennesker å gjøre. Forholdet mitt er ekte, jeg er opptatt av å videreutvikle kontoret og menneskene, ikke nødvendigvis det å være sjef. Relasjoner er det viktigste for meg, har du ikke det, blir det vanskelig å utvikle en organisasjon videre.

Anita er gift, 3 barn i alderen 10-18 år, kjempeglad i Kragerø, har til og med hytte i Kragerø som kun er 15 minutters kjøring unna. Hun prioriterer familien foran alt. Hun sa i jobbintervjuet at hun ikke kommer til å jobbe seg i hjel for stillingen, familien skal ha sitt. Hun er flink til å skru av jobben når hun er hjemme, men også flink til å skru av familien når hun er på jobb. Jeg prøver å være tilstede der jeg er, avslutter hun. Bilturen hver dag fra Kragerø er som en tenketank, jeg strukturerer hodet mitt til og fra jobb.

Relasjoner til mennesker
Nysgjerrig på mennesker, fortsetter Anita, hun er veldig nysgjerrig på hvorfor folk lykkes i det de gjør. Hun kan spørre og grave om menneskers interesse for noe. Hvis en kollega får til noe han eller hun har satt seg som mål å klare, og lykkes, da blir Anita veldig glad. Dette er en av mange grunner til at hun gleder seg til å komme på jobb hver morgen, hun gruer seg aldri. Hun leder en bedrift som både er statlig og kommunal. Hun har to forskjellige sjefer hun skal rapportere til, noen ganger må hun ha tungen rett i munnen for å skille dette, men det går stort sett veldig bra.

Som alle andre mennesker, har også Anita en privat side. Ettermiddagene hennes går ofte til oppfølging av barna. Selv spiller hun i korps, hun spiller trombone og baryton. Dette er nerdefaktoren hennes, sier hun og ler litt. Hun har spilt i Kragerø musikkorps noen år og sørger blant annet for å vekke innbyggerne opp grytidlig hver 17. mai med korpsspilling. Det siste er det intervjuer som spør om, hvor hun nikker av enighet. Hun synes korps er moro og har spilt i veldig mange år, men med noen avbrekk her og der. Hun sier musikk i seg selv er morsomt, her er hun altetende. Men, hun fortsetter med at stillheten også er veldig behagelig. Hender det at hun er noen timer alene hjemme, er det stillheten som rår.

Jeg spør henne når hun føler seg på topp, når har Anita det best…da sier hun egentlig mange ting. Det er flere aspekter som gjør at jeg er på topp, men jeg er glad i å reise. Italia, opplevelser med mat og drikke samt historie. Gode venner med bra relasjoner, hvor du virkelig kan være deg selv. Det er noe som bidrar til at jeg føler meg langt der oppe. MEN, når jeg spør henne hva hun ville gjort om hun fikk en hel dag alene, kun for seg selv, hva gjør hun da? Da ser hun rart på meg og spør; Alene, jeg, jeg er dårlig på å være alene. Dette er noe jeg trenger å øve på, da tror jeg jeg kjeder meg. Ellers fortsetter hun med å fortelle om sin store kjærlighet i å lese. Hun leser mye. Hun leser krim, egentlig alt mulig, bortsett fra biografier, det prøver hun å holde seg unna.

Hva gjør den nye NAV lederen forarget, sint, forundret, irritert? Dette spør jeg om, fordi Anita har en engasjert og positiv utstråling, men alle mennesker har en litt mørkere side også. Hun svarer at hun irriterer seg over mennesker som er dømmende overfor andre, ikke behandler folk med respekt og spesielt urettferdighet.

For å avslutte praten vår, går vi inn i underholdsningsverdenen. Hun forteller hun er stor fan av serien Broen som går på NRK. Hun slapper også av med gode filmer. Hun fikk et tips av sønnen sin om å se Game of Thrones, noe de to så sammen en god periode. Det likte hun veldig godt. Hun er glad i historiske dokumentarer samtidig som hun gjerne kan følge håndballjentene og langrennsgutta med iver. Det hender hun tar turen på Odd kamper. Jeg blir så lett engasjert, avslutter hun.

Dette var Anita folkens, en hyggelig, utadvendt, engasjert dame, med all grunn til å lykkes i det hun gjør. Slå gjerne av en prat med henne når du treffer på henne, hun er god på relasjoner…

Takk for praten.