Møt Nicolai

Nicolai Welfler er ansatt i Bamble kommune for å jobbe med velferdsteknologi.

Nicolai tropper opp på kontoret mitt presis på slaget 9 og ser ut til å være klar for en samtale. Vi prater litt løst og fast om noen småting her og der, før jeg til slutt stiller spørsmålet: Hva i alle dager er velferdsteknologi? Da smiler han litt og sier at dette spørsmålet har han fått noen ganger før. Nicolai forklarer veldig enkelt at velferdsteknologi er teknologi som skal brukes som hjelpemidler for å fortsette å leve som før. Dette er produkter som GPS, fallsensorer, dingsebomser som registrerer uønskede bevegelser osv. Til syvende og sist er det utstyr som gjør at mennesker kan bli boende der de er, i stedet for å flytte på et sykehjem. Dette kan også være en elektronisk kalender, eller en huskehjelp når du skal ta piller. Det kan også være sosiale ting, for eksempel kan man skype med sin fastlege for å få en konsultasjon. Det kan til og med være Playstation for å få litt bevegelsestrening.

Jeg merker på Nicolai at dette engasjerer ham. Han virker veldig opptatt av at velferdsteknologi er individuelle tilpasninger. Da jeg spør om hvorfor nettopp han jobber med dette, sier han at det er en ren tilfeldighet. Utdannelsen hans består i serviceelektronikk og IT, eller svakstrøm som det også kalles. Han jobbet på IT seksjonen i Skien i 5 år, mest med helse og omsorg. Han er vant til å samarbeide med noen av kollegaene han har i dag.

Gevinstrealisering
Han fant ut at han ønsket å prøve noe nytt. Derfor syntes han denne 3 årige prosjektstillingen var aktuelt. Da har han tid til å finne ut hva han skal bli når han blir stor, sier han og smiler. Han fortsetter å fortelle at leverandørene som jobber med prototyper innen denne type teknologi, er i en tidlig fase av utviklingen. Nicolai forteller at han får være en del av dette, noe han synes er spennende. Hele gevinstrealiseringen er et eget tema sier han. Gevinsten av det han jobber med er tross alt at flere får anledningen til å bo hjemme i stedet for dyre sykehjemsplasser.

Mannen foran meg er 38 år ung, gift og har tvillingjenter på 9 år. Her er det fotball og håndball som råder, tvillingene spiller begge deler, mens Nicolai er trener for håndballen. Han trener også håndball selv, ble Urædd gutt etter hvert. Nicolai liker ikke å bruke ordet terapi, men bruker veldig ofte ordene «å koble av». Han er en ihuga sjøørret fisker. Da «kobler» han av. Det er stille og rolig, ingen mennesker å møte, kanskje bare en sel og en og annen fugl. Dette er kos for ham. Han har dingsedilla på fiskeutstyr og benytter enhver anledning på vinterhalvåret til å ta med dingsene ut i vannene mellom Bamble og Porsgrunn for å fiske god sjøørret.

Utover fisking er han glad i musikk, gjerne litt metall og heavy, men er også glad i jazz. Miles Davis kan godt runge over høytalerne hans, men det kan også Panthera, spesielt god 80-talls metall. Han sier han er håpløs med musikk i bilen. Det er kun han som ønsker å lytte til denne musikken, andre syntes det er rart. Han er veldig glad i å diskutere musikk med andre. Han liker fotball, drar gjerne en tur til Birmingham og følger favorittlaget Aston Villa, men ser gjerne kamper i nedre divisjoner.

Når jeg spør ham om drømmedagen sin, sier han at han fint kan sitte foran TV apparatet og se vintersport hele dagen hvis han er for seg selv. Ellers kan han dra til kompiser, ta en kaffe og slå av en prat. Han har gjerne husprosjekter på gang og er glad sinnasnekkern ikke har vært innom ham. I det siste har han hatt prosjekter på 5 rom, samtidig som han jobbet med å flytte en trapp. Dette drar han kompiser inn for å bistå. Nicolai er en sosial type, liker å ha venner rundt seg. Han hadde aldri begynt å sortere LP samlingen sin eller satt seg under et teppe for å lese en bok, dette er ikke ham. Han setter på spotify og bruker hendene til prosjektene sine, ferdig snakkaJ

Bortsett fra sport på TV, sier han han ser veldig mye på History og Discovery channel. Tarantino filmer er han glad i. Som alle andre har Nicolai et vanlig hverdagsliv som oss andre. Jobb på dagen, middag når de kommer hjem, lekselesing med barna, deretter litt egentid etter jentene har lagt seg. Setter seg gjerne ved PC´en for å lese ting, selvstudier som han kaller det. Plutselig kan han klikke på en link og deretter havne i et sjakkspill mot sin egen datamaskin.

Vi avslutter samtalen hvor han sier han er veldig fornøyd med å jobbe i Bamble kommune. Han digger damene i gangen hvor han har kontor, sier de er «top notch», kunne ikke fått det bedre. Han sitter i studiegrupper med flere kommuner, men opplegget i Bamble er helt spesielt. Veldig hyggelige og ålreite mennesker.

Jada folkens, da har jeg også fått presentert Nicolai til dere. Artig og sosial type som er velmenende i alt han gjør. Få ham til å føle seg hjemme, i hvertfall i 3 år…kanskje lenger, hvem vet.

Takk for samtalen.