Fra et leserbrev i Varden med tillatelse fra kemneren i Grenland, Jonas Resare.
«Er det så farlig hvis jeg betaler svart for en tjeneste, da? Det eneste som skjer, er jo at staten går glipp av litt skatt og avgifter. Og ALLE andre gjør det, jo.»
Hmmm … Stopp en hal. Hva blir egentlig konsekvensene når du eller jeg betaler svart for en tjeneste? Her skal jeg prøve meg på en forklaring, en kortversjon av effekter ved svart betaling.
Betaler du svart, vil staten ikke få inn merverdiavgiften. Og i neste omgang vil det offentlige (kommunen, fylkeskommunen og staten) få lavere skatteinntekter. «Men,» sier du kanskje, «gjør det noe om staten og kommunen går glipp av noen få skattekroner, da?»
Når det offentlige får lavere skatteinntekter, blir det mindre penger til bruk på offentlige tjenester. Tenk bare på hva det offentlige egentlig leverer. Kutt i offentlige tjenester kan for eksempel føre til at skolene får færre lærere, at vi får færre sykehjemsplasser, at vi får lengre sykehuskøer, at våre pensjonsutbetalinger blir lavere og at vedlikeholdet av veiene blir dårligere. Disse forholdene påvirker oss direkte i vår hverdag.
For de næringsdrivende er det et problem at konkurrerende firmaer tilbyr tjenester mot lavere svart betaling. Næringsdrivende blir utkonkurrert av useriøse aktører som tilbyr lavere priser. Dette er situasjonen i Telemark i dag. Lokale næringsdrivende forteller at de blir utkonkurrert av useriøse leverandører. (Telemarksavisa, 29. mai 2015).
Hvis seriøse næringsdrivende blir utkonkurrert av svart virksomhet, vil det føre til færre arbeidsplasser. I vårt fylke, Telemark, har vi allerede høy arbeidsledighet og vi trenger virkelig alle arbeidsplasser vi kan få.
Med færre næringsdrivende vil det også kunne bli færre lærlingplasser til våre ungdommer som skal ut i arbeid. Lærlingplasser er avgjørende praksis for flere yrkesfag og dette har blant annet alle ordførerkandidatene i Skien nylig satt søkelyset på, med god drahjelp fra NHO.
Videre indikerer både forskning og myndighetenes kontroller at svart arbeid ofte henger sammen med manglende oppfølging av regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det betyr at svart arbeid også innebærer et rent helseaspekt – det kan være farligere å jobbe svart enn å jobbe i en seriøs virksomhet.
Og er det virkelig bare «noen få kroner» det offentlige går glipp av? Forskning anslår at bygge- og anleggsbransjen i Grenland omsatte svarte tjenester til en verdi av nærmere 200 millioner kroner i 2008. (Telemarksforskning Svart økonomi i bygge- og anleggsbransjen, TF-rapport nr. 242.) Tallet for 2015 er sannsynligvis høyere. Erfaringene fra myndighetenes kontroller viser at svart betaling også forekommer i mange andre bransjer. Det er derfor sannsynlig at summen som hvert år unndras fra beskatning i Grenland er langt høyere enn 200 millioner kroner.
Vil vi ha det slik? Ønsker vi å være så «lure» og korttenkte at vi faller for fristelsen å betale svart? Burde ikke disse store summene brukes til å utvikle regionen vår? Når vi ser nærmere på konsekvensene, er svaret på mitt innledende spørsmål helt opplagt: Det er farlig å betale svart for en tjeneste!
Hva kan du og jeg gjøre? Alle kan bidra til å opprettholde markedet for seriøse næringsdrivende. Du kan be om en kvittering og en faktura. I tillegg hjelper det hvis du betaler med bankkort eller via nettbank. Er du i tvil om hva du skal gjøre, kan du søke råd hos din kommunale skatteoppkrever, hos skattekontoret eller gå til www.handlehvitt.no
Offentlige myndigheter har i vårt område forpliktet seg til å samarbeide for å motvirke svart arbeid. Dette samarbeidet vil bli blant annet bli synlig gjennom informasjon til innbyggerne, opplæringstilbud til elever i skolene og kontroller av næringsdrivende. Vi skal gjøre vårt for å legge til rette for seriøse næringsdrivende.
Du og jeg kan ta riktige og viktige valg som forbrukere. Ingen kan gjøre alt, men alle kan bidra til et godt samfunn!
God sommer!
Jonas Resare, kemner i Grenland