Alle kan en eller annen gang havne i en situasjon hvor man trenger hjelp til seg selv og sine barn. Barnevernet er til for å hjelpe barn og for å sikre at de blir tatt godt vare på.
Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernstjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hensynet til hva som er best for barnet, er avgjørende.
Hjelpetiltak er som oftest helt frivillig og er noe som kan bli en positiv forandring for barnet og familien.
Slike hjelpetiltak kan være veiledning, støttekontakt, avlastning for foreldre, besøkshjem og økonomisk hjelp. Formidling av plass i fosterhjem og institusjon kan også være hjelpetiltak. Barn skal bo hjemme så sant det er mulig. Det legges vekt på å finne årsakene til problemene og drøfte dem med foreldre og barn.
Alle hjelpetiltak skal settes inn i samarbeid med foreldrene.
Alle hjelpetiltak ska ha et vedtak som evalueres minimum en gang i året.
Det skal utarbeides tiltaksplan for barn som får hjelpetiltak.
Gi råd og veiledning til samarbeidspartnere på forespørsel.
Barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak videreføres inntil ungdommen har fylt 25 år.
Alle barn og unge mellom 0-18 år og deres foreldre, der det etter undersøkelse er konkludert med at de har behov for hjelpetiltak og foreldrene samtykker til dette. Når barn samtykker, kan tiltak videreføres inntil barnet fyller 23 år.
Barnet må ha vanlig bosted i Norge og bo her.
Hjelpetiltak vil også kunne gis til barn som oppholder seg i Norge og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.
Dette er en lovpålagt tjeneste. Se spesielt barnevernloven kapittel 4 og § 6-5.
Foreldre, venner, naboer, barnehage/skole, helsestasjon osv. som ser at et barn trenger et hjelpetiltak, kan melde fra til barnevernstjenesten.
Barneverntjenesten har plikt til å følge opp en melding eller en henvendelse fra foreldre som trenger hjelp.
Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter.
Barnevernstjenesten skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken og kan velge å engasjere en sakkyndig person til å utrede saken nærmere. I så fall skal rapporten fra den sakkyndige sendes Barnesakkyndig kommisjon til vurdering. Kommisjonens vurdering av rapporten skal være barnevernstjenesten i hende før det fattes viktige beslutninger i saken.
Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.
Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.
