Brukeren bærer trygghetsalarmen på seg for å kunne tilkalle helsehjelp.
Hjemmeboende som på grunn av sykdom, alder eller andre årsaker har problemer med å tilkalle helsehjelp per. telefon.
Forutsetter samtykke til å montere nøkkelboks ved inngangsdør. Og inntil videre må du ha fasttelefon.
Det betales etableringsgebyr og en egenandel per måned for trygghetsalarmen.
Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste, men kan ytes hvis du har et hjelpebehov som gir rett til tjenesten etter helse- og omsorgstjenesteloven. Se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2.
Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre til hjemmetjenesten som rykker ut hele døgnet.
Alle henvendelser og spørsmål angående trygghetsalarm rettes til hjemmetjenesten/sonekontoret, eller ringe Servicekontoret for mer informasjon.
Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Vanligvis kommer vi på hjemmebesøk. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.
Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.
Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.
