Vår første fagarbeider i vaskerifaget

Bamble Helsehus har nylig fått sin første fagarbeider i vaskerifaget. I løpet av to dager i juni gjennomførte Gro Tverråen fagprøven sin i vaskeriet på helsehuset.

3 TONN I UKEN: Vaskeriet ved Bamble Helsehus vasker rundt 3000 kg tøy i uken.

Vil heve anseelsen for yrket

Hun besto med god margin og fortjener mange gratulasjoner for et godt stykke utført arbeid. Hun er Bamble Kommunes første fagarbeider i vaskerifaget, og imponerte sensorene stort med bred og tung kunnskap.

-Vi håper at flere gjør som Gro og kaster seg ut i det, for det er noe med å heve anseelsen for yrket når man har et fagbrev, sier avdelingsleder for vaskeri Roger Larsen.

 -Yrkesstoltheten blir hevet, legger Gro til.

TAR PRØVER: Gro Tverråen tapper vann mens vaskingen pågår for å ta nødvendige prøver. 

Stor utvikling

Hovedpersonen Gro har selv over 15 års erfaring i bransjen der utviklingen har gått merkbart fremover og kravene setter sitt preg på et nøye planlagt og faglig arbeid i hverdagen.

-Det er et veldig strengt regelverk vi må følge, forklarer Gro.

Nå stiller kommunen enda sterkere i å sikre alle våre brukere en sikker og ikke minst ren vask. Det er ikke småtterier hva medarbeiderne i vaskeriet skal bryne seg på av oppgaver i en normal hverdag.

-Vi håper at flere gjør som meg, for det går jo som regel bra, sier Gro.

Vi gratulerer Gro med fagbrevet ! :)

TAR MÅLINGER: Gro henter ut vannprøver og måler PH-verdien. 

Enormt viktig arbeid

For det er et enormt viktig arbeid som gjøres av vaskeriet på helsehuset hver eneste arbeidsdag.

Vaskeriet mottar store mengder med sengetøy, håndklær, klær og tekstiler, ikke bare fra Bamble Helsehus, men fra alle institusjoner i kommunen. I tillegg mottar de arbeidsklær fra hele hjemmetjenesten i kommunen og fra legesentrene. De får også inn noe tøy fra private hjemmeboende som er avhengig av bistand fra vaskeriet.

TØY FRA INSTITUSJONER: Vakeriet vasker tøy og tekstiler fra alle institusjoner i kommunen.

3000 kg i uken

Hver dag, fra mandag til fredag, vasker de rundt 600 kg tøy, noe som utgjør vanvittige 3 tonn i uken!

-Det høres jo imponerende ut, og det er det jo også, sier Roger Larsen. Han er avdelingsleder for kjøkken, vaskeri, matombringelsen, rådhuskantinen og kantinen ved Bamble Ungdomsskole.

IMPONERENDE: -Det høres jo imponerende ut, og det er det også, sier avdelingsleder Roger Larsen om mengden av tøy som vaskes hver eneste dag.

Enda mer imponerende er det at det er tre personer, og en sjåfør som sørger for at 3 tonn med tøy blir hentet og vasket i uken, og distribuert til de ulike plassene.

-Det er 3,1 årsverk. Det er tre stykker på et skift i selve vaskeriet, i snitt, forklarer Roger. Sjåføren gjør også en veldig god jobb. Det er mye logistikk, så det er «tut og kjør», legger han til.

MYE LOGISTIKK: Logistikken er kjempeviktig på vaskeriet. Maskinene er gode, men det er menneskene som sørger for at tøy blir sortert riktig til enhver tid.

Har ikke avtatt etter koronaen

Det var mye av det samme under koronaen. Det var jo en økning under koronaen. Flere kunder og høyere forbruk av klær. Det ble skiftet oftere, men vi er jo ganske sikre på at det fortsatt er på det nivået, den samme mengden vi vasker med tøy som vi vasker nå. Mange har fortsatt med å vaske arbeidstøy hyppig for å forhindre smitte.

-Det er jo en sårbar greie. Det skaleres ikke ned i sommerferier eller helligdager, det er jevnt forbruk hele året. Mens andre kan ta fellesferie så kan ikke vi det på samme måten, sier han.

En omfattende prosess

Alle de skitne varene kommer inn på én plass, uansett om det er fra huset lokalt eller fra alle bofelleskap. Vaskeriets sjåfør tar seg av det og setter det til mottak. Tøyet blir grovsortert. All tøyet er merket og blir sortert, og her er det viktig at ting gjøres i riktig rekkefølge. 

-Man har logistikk av to grunner. Det er jo for at de samme naturlig nok skal få de samme klærne tilbake, men det skal også beregnes når det skal vaskes, hvor mye vi kan fylle maskinene, og at det gjøres i riktig rekkefølge slik at det blir enklere å ta imot det rene tøyet på andre siden, forklarer Roger.

IKKE TILFELDIG: Det er ikke tilfeldig hvilken såpe, eller hvor mye såpe som brukes ved hver eneste vask.

På dette vaskeriet er det ikke bare å putte tøyet i vaskemaskinen og trykke på startknappen. Her er alt gjennomtenkt. Hvilke metoder og hva slags type kjemi, altså hva slags type såper som brukes. Hva slags temperatur, og hvilke programmer som skal kjøres for hver vask.

-Fyllingsgraden, altså hvor mye man fyller maskinen, er veldig avgjørende for en god og sikker vask. Derfor måler man PH-verdien underveis som vil indikere hvordan det i utgangspunktet står til i vasken, forklarer avdelingslederen.

STRENGE REGLER: Vaskerommet har en sluse der man går fra skitten sone, tar av seg eventuelt verneutstyr og vasker hender før man går over i ren sone.

Skal forhindre smitte

-En god del av tøyet som vi får, særlig under koronaen har jo blitt behandlet som smittefarlig tøy. Og smitte det har vi jo uansett, korona, eller ikke. Så ukentlig så kommer det smittevask, sier avdelingslederen.

-Da jobber man med fullt verneutstyr og har prosedyrer for det. For grovsortering er det et nedkjølt rom for å hindre bakterievekst og lukt og sånn, forklarer han.

Vaskerommene er også konstruert for å forhindre eventuell smitte.

-Det blir jo vasket, tørket støv og desinfisert her ofte. Rommet her har også et undertrykk slik at hvis det finnes smitte her i rommet så forblir det her, det vil ikke slippe ut. Du ser at det er tett rundt hele veien rundt maskinene, forklarer Roger.

Vaskerommet har en sluse der man går fra skitten sone og tar av seg eventuelt verneutstyr og vasker hender før man går over i ren sone.

-Ikke så ulikt næringsmiddelproduksjonen, der man har en barriere og ikke tar med seg smitte videre, forklarer Roger.

Maskinene som er i bruk er såkalte barriere-maskiner som er rigget og programmert til å håndtere trygg og sikker vask av kontaminert tøy og tekstiler. På den ene siden tas det skitne tøyet inn, mens det rene tøyet hentes ut fra ren sone.

Mennesker må til

-Vi har bra maskiner, men det må mennesker til for å håndtere det her og holde kontrollen, det må det, sier han med et smil.

VIKTIG JOBB: Gode maskiner er ikke nok. Anita og Gro er to av medarbeiderne som gjør en viktig jobb på vaskeriet på helsehuset.

Foto: Magdalena Mianowicz