Halen gård

Halen gård utleie

Halen GårdHalen Gård - utleie

Tlf: 35 96 53 23

Praktisk informasjon:

Om Halen Gård
Halen gård er et tradisjonsrikt, særpreget og praktisk sted for arrangementer, møter og kurs. Vi kan tilby lokale for 70 personer. Bygget leies ut til bryllup, dåp, konfirmasjon, jubileum, feiring av runde tall (fra fylte 30 år). Annet må avtales nærmere.

Det er viktig å notere seg at Halen Gård kan bookes 3 år frem i tid fra den datoen du ringer.

Av audio-visuelt utstyr har vi projektor, flip-over, TV/video, musikkanlegg med surroundsystem, mikrofoner etc. Enhver som har noe stort å feire, ønsker selvsagt at det skal bli vellykket. Halen gård som selskapslokale har atmosfære som inviterer til feststemning.

Hvordan tar jeg kontakt:Tlf: 35 96 53 23 (kontortid: 08.00 - 15.00)
Adresse: Skarpenordveien 23, 3970 Langesund.

Generell informasjon
Leietakere holder selv duker, stearinlys, telys, catering og serveringspersonell.

Bord: 18 x (190 x 80), to av disse med frontpanel, 1 ileggsplate og 2 x (140 x 80)
Stoler: 75 stk + 20 klappstoler
Dekketøy til 70 personer
Parkering: 36 parkeringsplasser. Handikapparkering foran hovedinngang
Leiepris 2018: NOK 4.360,-

Bilder av storsalen - Halen gård 

Utleiereglement 

Halen gård (inne og uteområdet) skal forlates i tilsvarende stand som ved tidspunkt for overtakelsen

  • Leietaker er ansvarlig for teknisk utstyr, dekketøy og annet utstyr som benyttes i leieperioden
  • Utstyr som skades eller slutter å fungere som et resultat av bruk fra leietaker skal i sin helhet dekkes av leietaker
  • Leietaker blir økonomisk belastet hvis det må foretas ekstra opprydding/rengjøring
  • Force majeure. Dersom utleier pga. streik, lock-out, brann eller andre upåregnelige og ekstraordinære omstendigheter ikke makter å oppfylle i.h.t. kontrakt kan leietaker ikke kreve erstatning.
  • Røyking forbudt innendørs
  • Arrangementet må være avsluttet senest kl. 02.00.
  • Etter kl. 23.00 skal det ikke være støy i uteområdet

Leietaker plikter å gjøre seg kjent med:

  • Teknisk installasjon (data, lyd, lys og bilde forhåndstestes)
  • Alarm
  • Branninstruks, brannslukningsutstyr, hvor de er og hvordan de brukes, samt rømningsveier. Sikringsskap, hvor det er og hvordan det håndteres
  • Det er ikke tillat å fjerne inventar fra Halen Gård

Retningslinjer for skjenkebevilling:

Arrangementer som ikke krever bevilling

  • Privatpersoner som inviterer til sluttet selskap som bryllup, konfirmasjon, jubileum eller tilsvarende og hvor vertskapet
    skjenker alkoholholdig drikke gratis.

Ambulerende bevilling

  • Privatperson som arrangerer sluttet selskap, men hvor en virksomhet (en firma, innleid bartender) skal stå for skjenking
  • Privatperson som arrangerer sluttet selskap og som tar inngangspenger fra deltakerne eller betalt for alkoholholdig
    drikke.

Enkelt anledning

  • Juridiske personer (virksomheter/foreninger/lag ol) som skal skjenke alkoholholdig gratis eller mot betaling.
  • Det bør settes krav til at skjenkingen gjennomføres etter de normer som er fastsatt i lov og forskrift.
Historikk

Navnet Halen trodde enkelte kom av hell,- et bakkehell. Andre mener det kommer av at eiendommen ligger i "halen" av byen. På et gammelt kart over Slaatenes-eiendommen ser området ut som et hvilende dyr, hvor Halen-området ligger i "halen på dyret". Hva som er riktig av disse to definisjoner skal jeg ikke si bestemt. Noe som imidlertid er korrekt, er at navnet skrives Halen og ikke Halden, som enkelte eiere i tiden gjorde. På gamle skjøter og grunnbrev står det klart og tydelig Halen. Dette navnet brukte da også kulturforkjemperen, arkitekt Wilhelm Swensen. Jeg tror det er av stor interesse å gjengi hans artikkel om "Halen" i Langesund, som han skrev i sin tid og som er gjengitt i den gedigne boken hans venner og beundrere utga til hans 60-årsdag 2. august 1954. -Enten en kommer den prektige nye landeveien fra Stathelle eller seiler inn sundet, vil den gamle gård, som nå alminnelig kalles "Halen", straks bli bemerket. Dens usedvanlige størrelse gjør at en straks fester seg ved denne bygningen som hever seg mektig opp mellom de små husene, og om bygningen er temmelig forandret, vil selv et uøvet øye finne formen så eiendommelig at tanken føres hen på de gamle herskapshus som gjennom årene har hatt så stor betydning for stedet.

Langesund er så heldig å eie en rekke slike gamle gårder, og hva bedre er: Byen forstår betydningen av å verne om disse kulturskatter som elles så lett går tapt ved skjødesløshet eller mangel på forståelse. Kommunegården midt i byen er selv en av de prektige bygninger som står som et minne om stedets virkelyst og kultur, og den gamle Wrightegård vil tross sin skrøpelighet ennå kunne måle seg med det vakreste vi eier på trebygningskunstens område.

Den gamle bygningen på "Halen" virker nå forholdsvis beskjeden, og dens ytre er såvidt forandret at en lett regner dens alder lavere enn riktig er. En har hittil alminnelig antatt at bygningen må være omtrent 100 år. Bygningens indre røper imidlertid langt større alder. Etter bevarte dokumenter må bygningen antas oppført 1767.

Hovedbygningen dekker et areal av ca. 400 kvm. Til sammenligning kan nevnes at Borgestad gårds hovedbygning opprinnelig var ca. 470 kvm, Kammerherre-gården i Porsgrunn ca. 430 kvm, mens Cochegården i Brevik ikke er mer enn ca. 300 kvm. Ved alle disse bygninger er ikke fløybygningene medregnet.

Det mest karakteristiske trekk er de karnapplignende utbygg som taket trekkes ned over, slik som vi kan se det på Cochegårdens ene side og på Borgestad. Alt taler for at storgården "Halen" nå bør regnes med til samme typen. Dens plan har de samme eiendommelige utskytende karnapper - men bare på den ene langsiden (som ved Herregården). Takformen ved "Halen" skiller seg ut fra de bygninger vi hittil kjenner av denne typen, idet den har såkalte halve valmer og værelser innredet i gavlene. Mot gårdssiden er mellompartiet ført opp i 2 etasjes høyde, ganske som ved de førstnevnte bygningene, men mot vannet er det bare en lang, rett enetasjes fasade. Denne siden imponerer dessuten ved sin mektige kjellermur med de vakre, elegante ellipseformede kjellervinduer, et arkitektonisk motiv som gjenfinnes på Rafnes i Bamble.

Som nevnt er det ytre ved "Halen" gård nå meget enkelt. Men også der finnes vakre detaljer. Hovedinngangsdøren er således et nydelig rokokkoarbeide, og de to vinduer i annen etasje mot gården er usedvanlig vakre med pillastermotiv på vindusposten.

Mellom de to karnappene er det en ballustrade med tregulv - dessverre er den fornyet på en mindre heldig måte, men den ballustraden har bidratt meget til å gi hovedinngangen et fornemt og festlig preg. På nordgavlen finner vi de gamle vinduene med sin karakteristiske omramming vel bevart.

Planen skiller seg noe ut fra hva vi elles er vant med. Her mangler den tradisjonelle midtgang, og den har neppe noensinne vært planlagt. Denne midtgangen ga jo anledning til å få en festlig inngang midt på huset og en gjennomgang hvor også trappen ble plassert.Ved "Halen" er det i stedt laget en virkelig trappehall, men fda rommene i anne etasje var av helt underordnet betydning, er selve trappen meget enkelt utformet. Planen får ved sløyfingen av midtgangen en meget greiere, mer praktisk ordning. Rommene kommer mer i direkte forbindelse med hverandre, en slipper den kalde passasjen som delte huset i to. Merkelig nok ble midtgangen ved andre bygg benyttet langt fremover i tiden. En hadde vel vanskelig for å gi slipp på en så tilvant plan.

Rommene har vært store og prektige. Storstuen, salen, hele 70 kvm. Gamle dører med nydelige låsbeslag er fremdeles bevart, og i et av rommene står ennå en vakker brannmur. Blant det best bevarte i huset er også kjøkkenskorsteinen hvor de rike gesimser ennå står marmorert - den er et utmerket eksempel på hvor høyt murerhåndtverket stod, hvilken fantasi og kunstnerisk sikkerhet håndtverkeren hadde.

Det fortjenes også å nevnes at vi her, som ved storgårdene ellers, ser hvor dyktig byggmesteren har klart det konstruktive. Takverket ved "Halen" har ved den største bredde et spenn på 17 m og en høyde på 7,5 m fra loftsgulvet. Det er løst forbausende enkelt ved små dimensjoner. Langs raften ligger den vanlige svære, runde stokk forbundet med bjelkeveggen med små stikkbjelker og felt inn i tverrveggenes tømmer. Høyden er delt i tre felter med to rader "hanebånd" som understøttes av stolper. Høyden fra terrenget mot vannet til mønet er 16 m.

Mot vannet finner vi restene av et gammelt haveanlegg som også beretter om fordums prakt. Parallelt med langsiden løper små terrasser i forskjellige høyder avtagende jevnt nedover. Nå er terrassene beplantet med bærbusker. På nordsiden har det vært frukthave.

Selvsagt har det til anlegget hørt rommelige uthusbygninger som også i sin nåværende forfatning gir inntrykk av hvordan stedet har tatt seg ut i sine velmaktsdager. Sammen med hovedbygningen slutter de seg om gårdsplassen slik at denne blir lukket på tre sider, men åpen for solen mot byen. Mot vannet har det ligget brygge med båthus og boder.

"Halen" har vært en typisk representant for sin tid - storladen og praktfull i dimensjonene, vennlig og innbydende plassert, men likevel enkel som stedet selv, vel skapt til fest, men uten derfor å tape dagliglivets krav av syne.

Hvordan fortonet så den gamle gård seg i tidligere eieres øye, etter at arkitekt Swensen hadde konstruert opp i sin artikkel den opprinnelige "Halen"? Jeg lar forfatteren av den så kjente og sjarmerende bok: "Vinden er en lunefull venn", Christian Høy, fortelle om sine inntrykk av "Halen" da han som 4-5 år gammel gutt flyttet dit med sine foreldre i 1878, gjengitt etter boken som ble skrevet etter hans etterlatte manuskripter. - Og så minnes jeg den store dag da vi flyttet inn på Halen. Far hadde slått seg ned hjemme og hadde noen formue. Han kjøpte "gamle Halen", og en fin vårdag i 1878 foregikk flyttingen. Alt vårt habengut, og det som var igjen av vinterveden, ble stuet ned i en firkantet førepram, og far og onkel Immanuel rodde med hver sin tunge, klumpete åre. Inger og jeg var også med i denne lørja - men mor, med vuggen og Iver samt piken Marie Helland rodde ved siden av i en gammel pram. Under ferden opp satt Inger og hylte av bevegelse - sinne eller redsel - hun protesterte vilt mot å flytte dit opp. Onkel Immanuel og far lo av henne, og mor i prammen skjente fordi hun var så uskikkelig. En stor, grå katt hadde vi også med - som forresten rømte "hjem" igjen noen dager etter ankomsten til Halen.

Mitt første inntrykk av det nye hjem var overmektig. Det var noen uhyre store saler i rad og rekke - og alle disse store rommene hadde bare tømmervegger. Dette ble senere rettet og stelt på, de gamle uthusene revet ned og nye bygd opp. Det ble en strålende tid for en 4 - 5 års gutt, oppover til livet alvor begynte.

Far la i vei med trelasthandel, det ble bygget bryggekar og kjørebro ned til stranden - og ved kranen var det liv og kjølhalinger og reparasjoner, seil-loftet med onkel Immanuel som bas for seilsyingen og Gunnar Løkkeberg som kranmester. Jeg fulgte far som en skygge overalt - og hvor jeg er ham evig takknemlig fordi han tok meg med og viste meg alt han hadde å stelle med. Mors bror, onkel Just Wright, satt på Slaatenes, etter å ha overtatt sin fars (Jørgen Wrights) affærer, og hadde skipsrederi og dampreperbane.

Det var mange skip i Langesund den gang (1878). Det var liv og virksomhet overalt, og de fiskerne som var, var utelukkende gamle sjøfolk som hadde lagt opp. Noen fiskerbefolkning etter nåværende mlestokk fantes ikke.

Eiendommen Halen har som nevnt hatt mange eiere, også etter at området ble bebygget, etter arkitekt Wilhelm Swensens mening, i 1767. Fra gammel tid følger Halen med blant Slaatenes-eiendommens arealer. Omkring 1750 var den trolig "lasteplass og høavlingsplass". Kapellan Christen Friis overtok bl.a. også Halen da han ble gift med Hans Lunds enke Magdalena. Lund-slekten var forøvrig de første Langesunds-folk som eide hele Slaatenes gård og dermed hele Langesunds tomteareal. Da Christen Friis døde, gikk bl.a. også Halen over til hans enke. Så overtar Jørgen Petter Siwers og hans arvinger eiendommen. Videre eiere er Nikolai Kall og hans arvinger, som også overtar lasteplassen, strekningen mellom Halen og Barfod som Friis holdt unna. Dermed er Halen eindom påny samlet. Så kjøper Didrich Cappelen eiendommen i 1775, Jacob Bull i 1790, C. Bye i 1815 og fra 1823 kommer den i Feilberg'enes eie. Først Lars Feilberg, så Fred Feilberg og til slutt Ulrich Feilberg. Han solgte eiendommen i 1878 til skipsfører Christian Høy, far til mannen av samme navn som skrev boken jeg hentet sitater fra. Den nye eier av Halen gård finner vi allerede i 1879 som ordfører i Langesund. Han var gift med Karen Elise, født Wright, en søster av Just Wright som på den tid hadde Slaatenes. Etter sin manns død solgte hans enke Halen-eiendommen i 1903 til sin svoger, apoteker Carl Høy. Apoteker Høy var gift med Laurentse, født Skougaard. Han foretok omfattende reparasjoner på gården, satte blant annet spisse gavler i stedet for de valmede takmøner som hadde vært fra gammel tid. Dette ble omgjort da Langesund & Omegns turistforening overtok Halen gård i 1948, så bygningen påny fikk valmede møner. I 1915 tilbød Carl Høy Langesund kommune å overta Halen gård og jordeiendommene for kr. 20 000,-. Kommunen var ikke interessert den gang, og Halen-eiendommen ble solgt til a/s Borgestad-holmens Brug. Men en del år senere fikk kommunen tilbud om kjøp av Halen påny. På et møte den 7. mars 1924 i formannskapet behandlet man et tilbud fra a/s Borgestadholmens Brug om overtagelse av eiendommen for kr. 70 000,- under forutsetning av også å overta et materiallager som lå på tomten og som var verdsatt til ca. 45 000,-. Formannskapets innstilling, som ble godkjent av bystyret, var at kommunen kjøpte Halen gård og jordeiendom for kr. 70 000,-, men ikke material-lageret. Kommunens mening med kjøpet var å bruke gården til prestebolig, og jordeiendommene til byggetomter for industri og boligbygg. Stemmegivningen i bystyret var 16 for kjøp og 4 mot kjøp. Formannskapet fikk fullmakt til å ordne med finansieringen som skulle skje ved låneopptak mot pant i eiendommen. Lånet ble å amortisere over 40 år.

Så overtok kommunen den gamle herregård og innredet den til leiligheter, prestebolig m.v. En rekke år bodde det fire - fem familier der. Den store jordeiendommen ble noen år leiet bort til forpakter. Så ble jordarealet bortfestet etterhvert til boligtomter, og et areal ble avsatt til industritomter. I 1948 ble Halen gård overdratt til Langesund & Omegns Turistforening for påhvilende lånegjeld kr. 26 700,-. Betingelsen var at eiendommen skulle gå tilbake til kommunen hvis turistforeningen ble oppløst. Kommunen tok som nevnt unna jordarealet, og turistforeningen innredet gården til ungdomsherberge og festivitetslokaler. I 1975 gikk gården tilbake til kommunen.

Dette er hentet fra Langesunds historie, skrevet av Jac Lund-Tangen.

Sist oppdatert: 22. desember 2017