Jordbruk, skogbruk og viltforvaltning

Generelt

Landbrukskontoret forvalter de økonomiske virkemidlene innen jord- og skogbruk, og er sekretariat for Landbruksnemnda og Vilt- og innlandsfiskenemnda i Bamble kommune.

Landbrukskontoret behandler søknader om blant annet omdisponering av landbruksareal, deling av landbrukseiendom og konsesjon for kjøp av landbrukseiendom. Dette gjøres med grunnlag i kommunens arealplan og landbruksplan, samt nasjonalt lovverk.

Avlingsskade skal meldes til kommunen snarest!

Dersom du mener årets avlingstap er så stort som følge av årets tørke, vil vi minne om at du må ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen for å melde ifra snarest.

I forbindelse med denne spesielle situasjonen med langvarig tørke som har ført til omfattende avlingssvikt og fôrmangel, har Landbruks- og matdepartementet kommet med presiseringer i hvordan man i år skal praktisere regelverket for avlingsskadeerstatning og arealtilskudd.

Fylkesmannen i Telemark, landbruksavdelingen orienterer om dette på sine nettsider

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

Vi har satt opp aktuelle spørsmål og svar for deg som skal fylle ut søknadsskjemaet.

Generelt

1. Jeg får ikke opprettet søknaden i Altinn. Hva gjør jeg?

Svar: Du kan gå inn i Altinn via denne lenken eller via nettsiden til Landbruksdirektoratet. I søknadens første del vil du få opp en meny med valg mellom ‘person’ og ‘foretak’. Velg ‘foretak’ og ikke ‘person’. Da får du opprettet søknaden.


2. I skjemaet står feil e-postadresse oppført. Skal jeg endre på den?

Svar: Ja, her går du inn og legger inn din riktige e-postadresse.


3. Hvorfor får jeg ikke opp fullstendig skjermbilde av søknadsskjemaet?

Svar: Du må åpne søknaden i nettleseren Chrome eller en nyere versjon av Internet Explorer! 


4. Hvem kan søke forskudd i år?

Svar: Alle kan søke om forskudd, men det må skrives en enkel begrunnelse i søknadsfeltet «Skadeårsak». Behovet for forskudd er særlig stort hos grovfôrdyrkere som må kjøpe grovfôr til egne dyr. Du må anslå avlingen så godt som mulig. Arealene må være i samsvar med søknad om produksjonstilskudd i høst. Ta gjerne kontakt med kommunen da dette er vanskelig i vekstgruppe grovfôr.


5. Hvor stort forskudd kan jeg få?

Svar: Pga. den ekstraordinære tørken kan du få inn til 70 % forskudd i år. I søknadsskjemaet er det en boks for å fylle inn ønsket prosent.


6. Må jeg vente til søknadsfristen med å søke?

Svar: Nei, du kan søke allerede nå. Hvis du ønsker forskudd, legger du inn foreløpige data og sender inn søknaden.

Hvis du ikke søker om forskudd, bør du vente med å sende inn søknaden til du har solgt avlingen og fått dokumentasjon for salget. Men søk i god tid før søknadsfristen 31. oktober.


7. Hvordan fyller jeg ut antall dekar i søknaden?

Svar: Når du fyller ut søknaden, må det være samsvar mellom foretakets areal i søknad om avlingsvikt og omsøkt areal i søknad om produksjonstilskudd i høst.


8. Vil tidligere år med mottatt erstatning for avlingssvikt beregnes inn i gjennomsnittet for femårsperioden?

Svar: Det har ikke lenger noen betydning om du har mottatt erstatning ett eller flere år i 5-årsperioden. Alle har rett til å ta ut ett år og erstatte det med avlingene i 2012 (siste år før femårsperioden).


9. Blir de 5 beste årene automatisk valgt ut når gjennomsnittsavlingen beregnes?

Svar: Nei, du må selv ta ut ett av de siste 5 årene som da byttes ut med 2012 (året før 5-årsperioden) ellers vil gjennomsnittsavlingen beregnes ut fra de 5 siste årene, 2013 - 2017. Det er et felt i søknadsskjemaet der du skriver inn året som du vil ta ut.


10. Hvordan regnes gjennomsnittsavlingen ut når jeg ikke har 5 gjennomsnittsår å beregne ut fra?

Svar: Det vil variere. Aktuelle korrigeringer/anslag kan gjøres ut fra tidligere brukers avlinger, gjennomsnittsavlinger i området, gjennomsnitt av dine 2 – 4 år osv.


11. Kan jeg søke selv om jeg ikke har meldt fra mulig avlingssvikt til kommunen?

Svar: Ja, du bør søke. Den ekstraordinære tørken har gjort 2018 spesiell, også mht. meldeplikten. Men meld fra nå!


12. Hva skjer hvis jeg søker etter søknadsfristen?

Svar: Da blir søknaden avvist. Eneste mulighet for å få behandlet søknaden er å søke Landbruksdirektoratet om dispensasjon fra søknadsfristen. Datatrøbbel kan være en god grunn hvis søknaden er sendt de første timene etter fristen. Sykdom eller andre forhold som umuliggjør innsending er andre gode grunner, men det skal mye til å få dispensasjon. Så husk å søke i god tid før søknadsfristen 31. oktober!


13. Kan jeg sende inn en ufullstendig søknad?

Svar: Ja, det skjer ofte. I mange tilfelle har du ikke solgt hele avlingen eller skaffet nødvendig dokumentasjon før søknadsfristen. Dokumentasjon kan ettersendes til kommunen etter at du har sendt inn søknaden.

 

Vekstgruppe korn

14. Jeg er ferdig med å treske. Jeg har levert halvparten av kornet til mølla, og resten ligger på lager hjemme på gården. Kan jeg søke og få sluttbehandlet søknaden min nå?

Svar: Nei, du kan ikke få sluttbehandlet søknaden nå hvis det ikke foreligger salgsoppgaver/oppgjørsbrev for hele skadeårets avling. Imidlertid kan du få forskudd på inntil 70 % av beregnet erstatning på grunnlag av foretakets beholdningsoppgaver pluss dokumenterte salgsoppgaver. Når hele skadeårets avling er solgt, kan Fylkesmannen sluttbehandle søknaden.
Du kan opprette søknad for korn uten å sende den inn for å sjekke tidligere års avlinger og kornarealer som er preutfylt i skjemaet.


15. I søknaden blir jeg spurt om jeg har søkt erstatning fra andre kilder og / eller har forsikring som dekker hele/ deler av tapet. Hva skal jeg gjøre her?

Svar: Her skal du ikke krysse av, selv om du har forsikring som dekker deler av egenrisikoen på 30 % og noe av evt. erstatning utover maksimalutbeløpet.


16. Deler av kornarealet har elendig avling, må jeg høste alt areal?

Svar: Landbrukskontoret i kommunen må i så fall befare arealene og eventuelt godkjenne at det ikke blir tresket. I de tilfellene der høstekostnadene overstiger verdien av avlingen, vil som regel kommunen godkjenne dette.


17. Hvordan beregnes erstatningen for kornarealet jeg har høstet til grønnfôr?

Svar: Fôrverdien av grønnfôret i FEm omregnes til kornavling. 1 FEm = 1 kg korn. Standard fôrverdi av 1 rundballe er 144 FEm. Hvis du mener innholdet er lavere, må det dokumenteres med ballevekter og fôranalyser. Avviket må være større enn 15 %.



Vekstgruppe grovfôr

18. Skal jeg søke erstatning både for Grovfôr (foretak med husdyr) og Grovfôr salgsproduksjon når jeg har grovfôrdyr og selger noe grovfôr?

Svar: Nei, du skal bare søke erstatning for «Grovfôr (foretak med husdyr)». Hvis du har salg i skadeåret oppgis det i et eget felt i søknadsskjemaet. Normavlingene for kommunen brukes for hele grovfôrarealet.


19. Brukes normavlingene for kommunen også for «Grovfôr salgsproduksjon»?

Svar: Nei, som for annen salgsproduksjon, brukes foretakets egen gjennomsnittsavling 5 år.


20. Hvordan skal jeg fylle ut antall fôrdager i tabellen på søknadsskjemaet?

Svar: Her skriver du inn antall dyr som har vært fôret med årets avling fra fulldyrka og overflatedyrka areal i vekstsesongen og antall dager de har fått slikt fôr. Det kan tenkes flere muligheter:
- Har du fôret BARE med overlagret fôr og annet tilskuddsfôr, skal du ikke skrive noe i denne tabellen.
- Har du fôret BARE med årets avling skriver du inn alle dyr og alle dager fra førsteslått/beiteslipp til vekstsesongens slutt.

- De aller fleste har en kombinasjon. Da er hjelpeskjemaet for grovfôr som ligger på Fylkesmannen nettside nyttig.

Suppleringsfôring mens du samtidig beiter/fôrer fra dyrka og overflatedyrka jord, føres også i hjelpeskjemaet. Dette trekkes fra i beregnet fôravling på det omsøkte arealet (sammen med overlagret fôr).


21. Hvordan skal jeg dokumentere/sannsynliggjøre forbruk av overlagret fôr i årets vekstsesong?

Svar: Noter hva du har brukt av slikt fôr fra 1. slått/beiteslipp til vekstsesongen er slutt. Dvs. antall gamle rundballer, antall bunter gammelt høy osv. Hvis dette ikke kan dokumenteres/sannsynliggjøres, blir det regnet med i skadeårets avling.


22. Skal annet tilleggsfôr i årets vekstsesong dokumenteres?

Svar: Ja, bruk hjelpeskjemaet på Fylkesmannenens nettside
- Innkjøpt fôr brukt i vekstsesongen dokumenters med kvitteringer
- Halm kjøpt fra andre dokumenteres med kvitteringer.
- Halm fått fra andre bør dokumenteres med bekreftelse fra giver.

- Egen halm dokumenteres ved egne notater over mengde forbrukt.

- Korn slått til grønnfôr, fangvekster/grønngjødsling og annet grovfôr produsert på andre arealer enn de omsøkte må dokumenteres med egne notaer over mengde forbrukt.


23. Skal overlagret fôr være med i oppmålt fôrlager?
Svar:
Her er det to muligheter:
1. Det tas med i totalt fôrlager, og så trekkes fra igjen i tabellen «overlagret fôr». Det er dette det legges opp til i søknadsskjemaet.
2. Det tas ikke med i oppmålt fôrlager, og heller ikke i tabellen «overlagret fôr». Dette er en mulighet etter gjeldende retningslinjer.
I begge tilfellene må du kunne sannsynliggjøre at fôret er overlagret. Vanligvis ser en dette på plasten på rundballene og på fargen på høyet.

24. Hvordan måler jeg antall fôrenheter i rundballene med surfôr jeg har på lager på måledato?
Svar:
I søknadsskjemaet er det kun spørsmål etter antall rundballer og vekt pr. rundballe. Standard rundballe er satt til 750 kg og 4,7 kg fôr pr. FEm – altså 160 FEm per rundballe.

I følge forskriften kan standard rundballe avvikes når dokumentert avvik i fôrverdi er større enn 15 % - altså når rundballene inneholder mindre enn 136 FEm per rundballe. I slike tilfeller kan standard rundballevekt 750 kg reduseres. Rundballevekten justeres til:

Antall FEm i rundballen/160 FEm x 750 kg.


25. Skal rundballer av høyensilasje registreres der det står rundballer i søknadsskjemaet?

Svar: Nei. Rundballene med høyensilasje må regnes om til kg ellers blir erstatningsberegningen helt feil. Kg høyensilasje fylles inn i linjen for høyensilasje.


26. Hvordan kompenserer jeg for at jeg vanligvis ligger på et mye høyere avlingsnivå enn den fastsatte normavlingen for kommunen?

Svar: Det er ingen mulighet for dette! Normavlingen skal alltid brukes. Avlingen på foretak med lave avlinger kan ikke settes lavere enn kommunens normavling.

27. Hvem har ansvaret for oppmåling av fôrlager?
Svar:
Kommunen eller den kommunen bemyndiger, for eksempel Norsk Landbruksrådgiving.


28. Skal jeg legge til mulig høsta avling heretter i høst i en søknad om forskuddsutbetaling?

Svar: Ja! Prøv å anslå hvor mye (for eksempel i antall rundballer) du håper/regner med å høste heretter i høst. Ta også med hvor mange dager dyra kan beite heretter i år.

 

Vekstgruppe potet, grønnsaker, frukt og bær

29. Hva skal jeg gjøre hvis jeg tror det er aktuelt med erstatning?

Svar: Ta kontakt med kommunen med en gang! I de fleste tilfeller kommer kommunen på befaring. I dialog med kommunen finner du ut hva du skal gjøre videre.


Andre spørsmål 

30. Kan jeg få RMP-tilskudd til «Ingen/utsatt jordarbeiding» dersom jeg sår raigras eller en annen fôrvekst etter høsting av korn?

Svar: Ja, hvis «etterveksten/fôrveksten» sås innen 31. august. Tilskuddet kan også gis når det ble jordarbeidet ved såing av fôrveksten. Det er vilkår om at arealet ikke jordarbeides på nytt før 1. mars, arealet må ikke brennes og fôrveksten skal ikke være hovedvekst neste år.


31. Kan jeg i år få beitetilskudd selv om vilkåret om at minst 50 % av fôropptaket skal tas opp på beitet ikke er oppfylt?

Svar: Ja. Det er gitt en generell dispensasjon fra dette kravet. Men for utmarksbeitetilskudd må fortsatt minst 50 % av grovfôropptaket komme fra utmarksbeitet i 5 uker.


32. Kan jeg i år få beitetilskudd selv om dyrene ikke har vært på beite i 16 uker?

Svar: Fylkesmannen har myndighet til å gi dispensasjon fra dette kravet. Det enkelte foretak må søke om dispensasjon.

 
33. Kan jeg i år bruke konvensjonelt grovfôr og høyere kraftfôrandel i økologisk produksjon?

Svar: Debio kan etter søknad innvilge dette ifølge kriseparagrafen. Landbruksdirektoratet har gitt generell dispensasjon for å bruke økologisk grønngjødsling til fôr eller beite i år.

Har du flere ubesvarte spørsmål eller står fast i utfyllingen av søknaden, så ta kontakt med landbrukskontoret i din kommune

Landbrukskontoret utfører saksbehandling etter en rekke lover:

- Jordloven
- Konsesjonsloven
- Jordloven 
- Skogbruksloven
- Viltloven og innlandsfiskeloven
- Hundeloven 
Noen vedtak i enkeltsaker fattes administrativt, andre saker avgjøres politisk.


Landbrukskontoret behandler søknader innen:
- Næringsutvikling i landbruket 
- Direktetilskudd til produksjon
- Velferdstiltak
- Erstatninger etter klimabetingede skader


Vi har utstrakt kontakt med bønder og skogeiere i vår kommune, særlig i forbindelse med søknader om statlige midler. Landbrukskontoret samarbeider med nabo-kommuner og med Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Mattilsynet og andre i forvaltningen av de forskjellige ordningene.

Informasjon om lover, regler, tilskuddsordninger osv. Se siden til Landbruksdirektoratet. 
Kart over eiendommen kan hentes fra Gårdskart.

Landbruksplan for Bamble

Retningslinjer for SMIL-midler i Bamble

Økonomiske virkemidler i landbruket 2013 – 2015 prioriteringer i 3-års-perioden  

Veterinærvakta i Grenland

Veterinærvakta er for øyeblikkelig hjelp og akutte sjukdommer hos dyr (både produksjonsdyr og kjæledyr) utenom vanlig kontortid. Veterinærvakta gjelder helger og helligdager, og hverdager mellom kl 1600 og kl 0600.

Det er etablert et vakttelefonnummer: 820 50 522. En får da direkte  kontakt med vakthavende veterinær.

Mer om tjenesten

Ytterligere informasjon om veterinærvakta

De dyreklinikkene som deltar i Grenland veterinærvaktområde er:

  • Grenland Dyreklinikk. Tlf: 35 59 01 00
  • Porsgrunn Dyreklinikk. Tlf: 480 23 333
  • Anicura Dyreklinikk Rising. Tlf: 35 50 64 40

Grenland veterinærvaktområde består av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. Det er Bamble kommune som administrerer ordningen.

Vakttjenesten er nedfelt i avtale mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Den norsk veterinærforening (DNV).

Plikter som følger i veterinærvakta: Deltagere i veterinærvakta som har vakt skal være tilgjengelige.

 

JORDBRUK

Kontaktperson

Ruben Selmer - tlf: 35 96 51 04 - Epost

Råd om viktig ugrasbekjempelse (hønsehirse) 

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på.

Foretak må innen søknadsfristen være registrert i Enhetsregisteret som landbruksforetak og drive vanlig jordbruksproduksjon.

Miljøkravene er nå absolutte vilkår for å være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd.

  • Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.
  • Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.

Fra og med 2018 vil søknadsfristene være 15. mars (med telledato 1. mars) og 15. oktober (med telledato 1. oktober).

Info om søknad om produksjonstilskudd (link til Altinn)

Elektronisk søknadsskjema

Økologisk landbruk

Tilskudd til økologisk landbruk gis for å stimulere til omlegging og opprettholdelse av økologiske driftsformer. Tilskuddene skal bidra til å kompensere for økte kostnader og avlingsnedgang i den økologiske driften, samt bidra til økt produksjon av økologiske landbruksprodukter.

Tilskudd til økologisk landbruk inngår i produksjonstilskudd og består av tre ordninger:

  • omleggingstilskudd, engangstilskudd som gis ved omlegging,
  • arealtilskudd, årlig tilskudd til arealer som er omlagt til økologisk drift,
  • tilskudd til økologisk husdyrproduksjon.

Fra 2014 ble omleggingstilskuddet avviklet for arealer i 1.års karens. Fra 2015 blir omleggingstilskudd erstattet av arealtilskudd for arealer i 2.og 3. karensår. Les mer.

Gjødslingsplan

Etter forskrift om gjødslingsplanlegging skal alle landbruksforetak, som søker om produksjonstilskudd, ha utarbeidet en gjødslingsplan før hver vekstsesong.  

Ordningen har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer.
Den skal også sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel.

Du kan selv utarbeide egen gjødslingsplan eller kan du ta kontakt med landbruksrådgivning eller private planleggere.

Regionalt miljøprogram i jordbruket

Gårdbrukere som har søkt produksjonstilskudd kan søke RMP tilskudd for å gjøre miljøtiltak på egen gård eller leiejord. Hvert fylke har et eget miljøprogram med et utvalg miljøtiltak du kan få tilskudd for å utføre. Målet er bedre effekt av miljøinnsatsen, bevare artsrikdommen og landbrukets kulturminner.

Fylkesmannen utarbeider regionalt miljøprogram for fylket i samråd med næringsorganisasjonene, fylkespolitikere og annen miljøfaglig kompetanse.

Kommunene får miljøprogrammet til høring før det blir fastsatt. Statens landbruksforvaltning (SLF) godkjenner miljøprogrammene etter samråd med avtalepartene i jordbruksoppgjøret.

I Bamble kommune gjelder følgende ordninger:

  • ingen/utsatt endra jordarbeiding
  • ugrasharving i kornåker (ikke arealer godkjent av DEBIO)
  • vegetasjonssoner mot vassdrag og grasdekte vannveier
  • tilskudd til Telemarkskyr
  • drift av prioriterte kulturlandskap
  • vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket
  • skjøtsel av freda og verneverdige og nyere tids kulturminner
  • skjøtsel av biologiske verdier
  • Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet.      

Regionalt miljøprogram - Telemark m/ søknadsskjema

 

Avløsning ved sykdom

Tilskudd til avløsning ved sykdom er en del av velferdsordningene i landbruket. Formålet med ordningen er å bidra til å finansiere leie av avløsere, når eier av foretaket i landbruket, på grunn av sykdom mv, ikke kan delta i arbeidet i foretaket.

Tilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Husdyr produsenter, veksthus produsenter, plante produsenter og honningprodusenter kan få tilskudd til avløsning ved sykdom.

Det skal søkes på fastsatt skjema. Søknad må være sendt senest 3 måneder etter siste dag i søknadsperioden som gir rett til tilskudd.

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet.

Søknadsskjema

Praktikantordningen

Ordningen skal bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer, spesielt for unge mennesker som vil skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innenfor landbruket.

Praksisperioden skal normalt være fra 6 ti 12 måneder. Den skal følge skoleåret.

Det er mulig å avtale praksis hos flere verter i løpet av samme periode. Dette gir en mest mulig allsidig praksis.

Praksisvert må kunne tilby praksis innen en eller flere av følgende driftsformer: jordbruk, husdyrbruk, skogbruk, hagebruk og økologisk landbruk, men også "Inn på tunet", "Gårdsturisme", "Småskala matproduksjon" m.m.

Egenandel for praksisvert er 40 prosent. Tilskudd til praktikant gir 60 prosent dekning av lønn, arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring. Lønn til praktikant tilsvarer 65 prosent av laveste lønnstrinn i Statens regulativ. Praksis på egen eller foreldres gård faller utenfor ordningen.

Nedre aldersgrense for praktikant er 16 år og øvre 30 år.

 Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet.

Søknadsskjema

Næringsutvikling i landbruket

Bygdeutviklingsmidler, som avsettes over jordbruksavtalen, skal legge til rette for næringsutvikling i jordbruket, desentralisert bosetting og like muligheter for kvinner og menn.

Bedriftsrettede tiltak kan være:

Etablererstipend (oppstart av tilleggsnæring) 

  • Bedriftsutvikling (videreutvikling av tilleggsnæring) 
  • Investeringer (bl.a. opprusting og nyinvestering i driftsbygninger og bygninger for tilleggsnæring) 
  • Generasjonsskifte (nødvendige tiltak i driftsbygninger mv. i forbindelse med generasjonsskifte) 
  • Tiltak i frukttrefelt
  • Juletrær og pyntegrønt

 Det kan søkes om:

  • Tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr.
  • Rentestøtte dvs. reduksjon i avtalt rentenivå på lån til investeringsformål.
  • Lån til landbruksformål, næringsformål og boligformål.
  • Risikolån til toppfinansiering av investeringer med svak pantesikring.

Les mer på hjemmesidene til Innovasjon Norge

Avlingssvikt. Erstatninger etter klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon og ved katastrofetap i husdyrhold

Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.

Ordningen gir ikke fullstendig erstatning for årets tap, men forutsetter en egenandel på 30 %. Dette betyr at årets avling må under 70 % av gjennomsnittavlinga før noe dekkes opp av erstatningsordninga.

Gjennomsnittstall på bruket er snittet for de siste 5 år for salgsvekster og de siste tre år for grovfôr. Erstatning beregnes for hver enkelt vekstgruppe, ikke som tidligere for hele foretak samla. Ved beregning av erstatning for avlingssvikt i grovfôrproduksjon, tas utgangspunkt i husdyrhold på foretaket.

Mer om erstatning på sidene til  Landbruksdirektoratet

SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL midler) skal brukes til tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt reduserer forurensningen fra jordbruket, utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Les mer.

Tiltak det kan søkes midler til:

  • Planleggings-/tilretteleggingstiltak - fellestiltak.

  • Kulturlandskapstiltak: tiltak som tar vare på biologisk mangfold, gammel kulturmark, freda og verneverdige bygninger, kulturminner og kulturmiljøer og tilgjengelighet.

  • Tiltak mot forurensing: inntaks- og nedløpskummer, erosjonssikring av åpne løp, miljøplantinger (leplantinger, vegetasjonssoner og landskapsplantinger), økologiske rensedammer, avskjæringsgrøfter, oppdimensjonering av lukka løp, åpne kanaler til erstatning for åpne løp, terskler i åpne løp.

Søknadsskjema LDIR-430 utarbeidet av Landbruksdirektoratet.

Søknadsskjema

Vedtatte retningslinjer for Bamble kommune

Spredning av husdyrgjødsel

Spredning av husdyrgjødsel skal så langt det er mulig skje i perioden fra våronnstart til 1.september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til.

Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på frossen eller snødekt mark, og ikke under noen omstendigheter i perioden fra og med 1. november og til og med 15. februar.

Spredning uten nedmolding / nedfelling på eng bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for gjenvekst, og senest innen 1. september.

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav regulerer hvor, når og i hvilken mengde kan husdyrgjødsel spres på jordbruksarealer.  Les mer

Fulldyrka jord og overflatedyrka jord er automatisk godkjent som spredeareal forutsatt at arealet inngår i vekstskifte og nyttes til spredeareal.

    

Kloakkslam

Alle som ønsker biomasse/kloakkslam må søke om dette på eget skjema som sendes til landbrukskontoret.

Skjema og veiledning for utfylling får du ved å henvende deg til Elstrøm avløpsanlegg i Skien på tlf. 916 60 713 Terje Siljan eller til landbrukskontoret.

All utkjøring av slam for eventuell mellomlagring og spredning koordineres av produktleverandøren (Elstrøm avløpsrenseanlegg).

     Les mer - Forskrift

Tidligpensjon til jordbrukere

Ordningen med tidligpensjon skal lette generasjonsoverganger i jordbruket for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Det utbetales enten en énbruker- eller tobrukerpensjon.
Tobrukerpensjon er aktuelt i de tilfeller der også brukerens ektefelle/samboer har tatt aktivt del i driften. Pensjonen utbetales til og med den måneden brukeren fyller 67 år, med mindre brukeren får utbetalt andre typer pensjoner som ikke kan kombineres med tidligpensjonen.

Søknad om tidligpensjon sendes til landbrukskontoret. Søknaden videresendes fylkesmannen som avgjør søknaden.

Nødvendig dokumentasjon for å vise at vilkårene for å komme med i ordningen er oppfylt:

  • utskrift som viser inntekt fra de fem årene som inngår i referanseperioden
  • kopi av tinglyst skjøte på at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier eller skriftlig oppsigelse av forpaktningsavtalen
  • skattekort

      Mer info

Konsesjon/konsesjonsfrihet

Alle erverv av fast eiendom, herunder erverv ved arv, gave, kjøp og stiftelse av bruksrett over 10 år, er undergitt konsesjon. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom.

Konsesjon ved erverv av fast eiendom er regulert av konsesjonsloven. Formålet med loven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. 

Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven

21. juni 2017 ble det vedtatt flere endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Endringene er bl.a. at arealgrensene ble hevet for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, og det ble vedtatt en opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer. Videre ble det endring i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og i reglene om driveplikt.

Heving av arealgrensene fra 25 dekar til 35 dekar
Arealgrensene heves i konsesjonslovens bestemmelser om konsesjonsfritt erverv og lovbestemt boplikt. For konsesjonsfritt erverv er endringen nedfelt i ny § 4 første ledd nr. 4 og gjelder bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 35 dekar. For lovbestemt boplikt er arealgrensen nedfelt i ny § 5 annet ledd. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år.

Arealgrensen er også hevet i odelslovens bestemmelse slik at ny § 2 setter krav om at en odelseiendom må ha fulldyrka eller overflatedyrka jord på over 35 dekar eller produktivt skogareal på over 500 dekar.

Opphevelse av priskontroll – skogeiendom  
Ved erverv av rene skogeiendommer er det etter ny konsesjonslov § 9 a gjort unntak for priskontroll i konsesjonsvurderingen. Med rene skogeiendommer menes eiendommer med produktiv skog, men helt uten jordbruksareal.

Utvidelse av konsesjonsfrihet for ubebygde enkelttomter
I ny konsesjonslov § 4 første ledd nr. 1 er det konsesjonsfrihet for ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn to dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordlova, eller ikke trenger slik godkjenning etter jordlova. Utvidelsen i konsesjonsfriheten under ubebygde enkelttomter er at naust er tatt inn sammen med bolig og fritidshus.

Driveplikt
Jordloven § 8 stadfester at det er en driveplikt på jordbruksareal. I ny § 8 blir det presisert at driveplikten gjelder for hele eiertiden. Driveplikten er således rettet mot eieren. Driveplikten kan oppfylles ved bortleie. I ny § 8 har man opphevet kravet om at leiejord må være tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Videre er det nytt at det er inntatt i denne bestemmelsen at eieren må sende kopi av leieavtalen til kommunen. Med denne endringen oppheves tilsvarende bestemmelse i forpaktningsloven.

Ikraftredelse
Lov om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. har ikraftredelsesdato 1. september 2017. For de punkter som er nevnt her gjelder dette med unntak av konsesjonsloven § 9 a, med bl.a. opphevelse av priskontroll for skogeiendom, som har ikrafttredelse fra 1. juli 2017.

Det er mange unntak fra konsesjonsplikten. For eksempel gjelder ikke konsesjonsplikt eiendom du overtar fra nære slektninger. Også andre forhold kan føre til at overdragelsen unntas konsesjonsplikt.

Eksempler på overdragelser som ikke trenger konsesjon (listen er ikke uttømmende):

  • Bebygd eiendom mindre enn 100 daa dersom ikke mer enn 25 daa av eiendommen er fulldyrka og/eller overflatedyrka.
  • Ubebygd enkelttomt for bolig- eller fritidshus dersom tomten er under 2 daa, og godkjent/regulert til dette formål. Konsesjonsfriheten er betinget av at tomten(e) blir bebygd innen 5 år (har man ingen planer om dette søkes det om konsesjon på vanlig måte).
  • Erververen er eierens ektefelle eller i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje, eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje - forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden.
  • Erververen er odelsberettiget til eiendommen.

I disse tilfellene skal det kun fylles ut skjema "Egenerklæring om konsesjonsfrihet i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense", skjema L-DIR 356.

For landbrukseiendommer og eiendommer over 100 dekar mv, som skal overdras fra nær slekt skal skjema L-DIR 360 nyttes: "Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv."

For andre landbrukseiendommer og eiendommer over 100 dekar mv, skal det brukes skjema LDIR-359 "Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom mv".

     Les mer. Skjema

Boplikt i bolig

Bamble kommune har innført boplikt for alle boliger i en forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, såkalt «nullgrense».

Forskriften gjelder for:

1.   bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig.

2.   eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.

     Forskrift

Bo- og driveplikt på landbrukseiendom

Når man overtar en landbrukseiendom med en størrelse på over 500 dekar skog eller 35 dekar fulldyrket/overflatedyrket mark, oppstår det personlig bo- og driveplikt. Bo- og driveplikten innebærer at eieren innen ett år fra overtakelsen bosetter seg på eiendommen og bor der i minst 5 år.

Bestemmelser om bo- og driveplikt følger av konsesjonsloven. Det er to tilfeller av bo- og driveplikt på en landbrukseiendom.

  • Først og fremst følger det automatisk bo- og driveplikt når ny eier er i nær slekt med tidligere eier og har overtatt eiendommen konsesjonsfritt.
  • For det andre kan landbruksmyndighetene sette det som vilkår når det gis konsesjon for en eiendom.
  • Når en eiendom overtas i medhold av odelsloven, stilles det tilsvarende et lovvilkår om bo- og driveplikt.

Driveplikten kan oppfylles ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom i minst 10 år. Leieforholdet må blant annet gi en driftsmessig god løsning. Avtale om bortleie av ordbruksarealer sendes til kommunen.

Les mer på hjemmesidene til Landbruksdirektoratet:   Boplikt     Driveplikt

    Les mer. Skjema

Omdisponering og deling på landbrukseiendom

Alle som ønsker å dele en eiendom må sende inn søknad om opprettelse av ny grunneiendom.  Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Søker må være eiendommens eier, her definert som hjemmelshaver i følge grunnboka hos Statens kartverk.

Alle hjemmelshaverne til alle berørte eiendommer må samtykke i søknaden. Andre som søker på vegne av hjemmelshaver må fremlegge fullmakt, firmaattest, skifteattest eller lignende.

En eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk, kan kun deles etter samtykke fra kommunen etter jordloven § 12.

Ved avgjørelse om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til

  • om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
  • godkjente planer som foreligger for arealbruk etter plan- og bygningsloven
  • kulturlandskapet

Det er viktig å merke seg at selv om ett eller flere vilkår for deling er oppfylt, gir ikke det noen automatisk rett til samtykke. Samtykke til deling kan gis dersom

  • samfunnsinteresser av stor vekt taler for det
  • deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi

I forbindelse med et samtykke til deling av landbrukseiendom kan det settes vilkår som er nødvendige for å ivareta lovens formål.

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet

Gårdskart

Gårdskart viser arealressurser for hver enkelt landbrukseiendom med beregnet arealtall. Gårdskart er tilgjengelig på internett: www.skogoglandskap.no. 

Gårdskart er produsert av Norsk Institutt for Skog og landskap etter bestilling fra Statens landbruksforvaltning. Kartene ble laget ut i fra et målestokkriktig flyfoto kalt ortofoto, med eiendomsgrenser og grenser på dyrket mark.

Gårdskart inneholder det til en hver tid beste kartgrunnlaget som er tilgjengelig i digital form. Kvaliteten og dekningen av kartgrunnlaget varierer fra kommune til kommune, og oppdatering av kartgrunnlaget pågår kontinuerlig. Det er mulig å skrive kart over flere eiendommer.

     Gårdskart

     Les mer

SKOGBRUK

Kontaktperson

Einar Teigen - tlf: 35 96 51 03 - Epost

Skogfond

Kommunen har ansvar for behandling av alle saker knyttet til utbetaling av skogfond til skogeier.

Bruk av skogfond   

Forskrift

Tilskudd til skogkultur

Følgende tilskudd gis til skogkultur: Ungskogpleie: 35 %, Nyplanting: 10 %. Tilskudd registreres og utbetales samtidig med at tiltaket blir registrert i skogfondssystemet.

Foryngelse av skog

Skogeier har etter hogst plikt til å sørge for tilfredsstillende foryngelse av arealet innen tre år

Forskrift

Skogsveier

Nybygging og ombygging av skogsbilveier og permanente traktorveier er søknadspliktige. Unntatt er enkle traktorveier med ubetydelige terrenginngrep. Det kan søkes om tilskudd til veibygging.

Bygging av landbruksvei og søknad om tilskudd:  

Søknad

Motorferdsel i utmark

Kommunen har ansvar for å behandle søknader om dispensasjoner og tillatelser til motorferdsel i utmark og vassdrag.

VILTFORVALTNING

Kontaktperson

Einar Teigen - tlf: 35 96 51 03 - Epost

Vilt- og innlandsfiskenemnda

I Bamble kommune har Vilt- og innlandsfiskenemnda fått delegert ansvaret for alt som hører inn under viltloven og dens forskrifter.

Kommunal målsetting - hjortevilt

Kommunen har ansvar for å utarbeide kommunale målsettinger for hjorteviltet 

Målsetting - elg     Målsetting hjort     Målsetting - rådyr

Bestandplaner

Bestandplan Rørholt 2017-2019      Bestandplan Bamble Midt-Øst

Godkjenning av vald

Kommunen skal godkjenne nye vald og endring av vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Søknadsfrist er 1. mai.

Godkjenning/endring av vald 

Søknad

Minsteareal for hjortevilt

Det er åpnet for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Gjeldende minsteareal i Bamble kommune er:

Elg: 3500 daa, Hjort: 2500 daa, Rådyr: 300/600 daa (differensiert), Bever: Tildelingsgrunnlag 500 daa

Forvaltning av elg og hjort

Bamble kommune er nå inndelt i to bestandsplanområder som får tildelt kvote på elg og hjort etter godkjent bestandsplan. Vald som ikke er i bestandplansamarbeid får direkte tildeling hvert år. Tildelte kvoter og fellingsresultat blir ført i hjorteviltregisteret.

Fellingsavgift

Valdene i Bamble betaler fellingsavgift for skutte elg og hjort etter maksimumssatsene fastsatt av Miljødirektoratet

Fellingsavgiftssatser

Ettersøk/avliving av skadet storvilt

Kommunen har ansvar for ettersøk og avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakt. Slike ettersøk utføres av Vilt- og innlandsfiskenemnda. Ved påkjørsler av storvilt varsles først politiet (tlf. 02800) som så igjen varsler Vilt- og innlandsfiskenemnda.

Felling av hjortevilt og bever som gjør skade

Kommunen kan i visse tilfelle gi fellingstillatelse på hjortevilt og bever utenom ordinær jakttid for å avverge skade på avling, husdyr, skog, fisk, vann eller annen eiendom. (Naturmangfoldloven § 18)

Jakttider

Sist oppdatert: 22. august 2018