Møt Elin

Elin Bredsand jobber som kreftkoordinator i Bamble kommune.

Mens jeg sitter og drikker min morgenkaffe, kommer Elin opp til kontoret mitt og sier god morgen. Elin er alltid glad, hun smiler så ofte. Vi setter oss til rette, ordner noe mer kaffe og te i koppene og gyver løs på samtalen.

Elin forteller meg at hun startet i prosjektstillingen hun har nå i 2012. At dette er en prosjektstilling forklarer hun med at den er delfinansiert av Kreftforeningen. Av Telemarks 18 kommuner, er det kun 3 av disse som har kreftkoordinator støttet med lønnsmidler fra Kreftforeningen, Skien, Porsgrunn og Bamble. Kommunens innbyggertall avgjør størrelsen på delfinanseringen.

Hva gjør en kreftkoordinator?
Hensikten med å ha en kreftkoordinator er å bedre hverdagen for kreftsyke og ikke minst de pårørende. Å få den tunge beskjeden om at man har fått en kreftdiagnose kan snu livet opp og ned for de fleste. Da er det greit å kunne ha et kontaktpunkt som kan koordinere, tilrettelegge og samordne tilbud og tjenester i kommunen og være et bindeledd mellom sykehus-kommune. Samarbeid med fastlege, fysioterapi, ergoterapi, hjemmesykepleie, Nav, helsesøstertjeneste, ambulant palliativt team, Lindrende Enhet, ulike sykehusavdelinger, pasientforeninger, rehabiliteringsinstitusjoner osv. er viktig. Det kan være instanser som skal kontaktes for at den kreftsyke skal bli best mulig tatt vare på.. Dette er litt av Elins jobb. Hun koordinerer og samordner for at hverdagen skal bli litt enklere. Hun kan mye om utfordringer rundt kreftpasienter.

I 2006 tok Elin Bredsand videreutdanning i onkologi/ kreftsykepleie. Dette gjorde hun mens hun jobbet i hjemmetjenesten i Langesund. Etter hvert som Elin ble en god ressurs hos kreftpasienter fikk hun gradvis frigjort mer tid til pasientene. Elin sier dette er en veldig selvstendig stilling. Man må ha evne til å legge opp dagene slik det passer jobben. Lede seg selv i arbeidet, hvis det er et uttrykk jeg kan bruke, avslutter hun. Elin mener bestemt at det er viktig at noen blir gode på dette fagfeltet, for å kunne veilede og vite hvem en kontakter ift. disse problemstillingene. Det er viktig å kjenne tilbudene kommunen har.

Jeg spør Elin om hun nærmest fungerer som en psykolog til tider. Da er hun litt enig med meg og sier ja, jeg har mange støttesamtaler, noe som betyr mye for mange kreftsyke. Kreft medfører store endringer, livet snus opp ned, livssituasjonen er endret og uoversiktlig for mange. Dette er samtaler for pasienter i krise. Tanker og bekymring rundt sykdom, behandling, praktiske og også økonomiske utfordringer er vanlig. Mange har behov for noen å prate med, en støttespiller som kan bidra til å få mer oversikt for å kunne mestre livssituasjonen kreftdiagnosen fører med seg. Men, det er viktig å understreke, dette er lavterskeltilbud, man trenger ingen henvisning for å snakke med Elin. Telefonnummeret hennes er lett tilgjengelig på kommunens websider, som også er viktig for pårørende å vite om.

Kontaktpunkt
Ordet kontaktpunkt dukker opp flere ganger i samtalen med Elin og det begynner å demre litt om hva hun mener. Mennesker som står midt oppi det, har sagt at det er veldig viktig at de får et telefonnummer å forholde seg til. Noen som har kunnskap om dette, kjenner systemene rundt og hvordan helseverdenen i kommunen og «sykehussystemet» fungerer. Jeg spør Elin hvor mange mennesker hun var i kontakt med i 2015, da sier hun rundt 50 stk, men noen mer enn andre, noen klarer seg mye selv. Hun mener det er viktig å være tilgjengelig for pasienter og bli kjent med dem. Tilliten bygges i stor grad gjennom relasjon.

Elin kontaktes oftest litt uti forløpet av en pasients kreftdiagnose, men stadig flere meldes allerede fra diagnosetidspunkt. Å etablere tidlig kontakt kan bety mye. Behovene til kreftpasienter og pårørende varierer, mange kan ha lange og gjentatte behandlinger og utover i behandlingen når pasientene ofte blir slitne kan det være godt å ha en som Elin til å rydde opp i kaoset, og få en oversikt over situasjonen. En kreftkoordinator skal skjønne en del sammenhenger med hva som skjer med menneskene og medisinene de tar og hvordan bivirkningene blir. Mange lurer blant annet hvordan man skal snakke med dem rundt seg, med barna sine, forklare dem hvorfor ting skjer.

Pasientene til Elin er både kurative og palliative. Stadig flere blir helbredet av kreftbehandling men de kan ha langvarige og krevende behandlingsprosess og rehabiliteringsprosess å forholde seg til. Mange lever med en «kronisk kreftsykdom» og vil ha behov for livsforlengende og symptomlindrende behandling. Oftest inn og ut av kreftbehandling over mange år.

I løpet av arbeidsdagen skal Elin Bredsand fungere som en kreftkoordinator, hun er glad i jobben sin. Men som hun sier, arbeidsdagen er ferdig rundt 15.30, men noen ganger strekker det ut litt lenger. Hun er avhengig av å holde seg innenfor visse rammer. Elin er et menneske på lik linje med alle andre og blir påvirket av å møte alle disse flotte menneskene som rammes av kreft. Elin prøver å strukturere fritid og jobb og ikke tenke for mye jobb når hun er hjemme. Mental strukturering prøver hun å være bevisst på. Hun trenger sine pusterom, som de fleste av oss.

En tidligere kreftpasient som hadde Elin som kontaktpunkt, skrøt henne opp i skyene og sa til intervjuer: «Alle skulle hatt sin Elin». Hun sa at Elin ville smile godt når hun hørte disse ordene og visste hvem dette var og ville sette pris på disse ordene. De sier litt…

Tusen takk for praten!