Arbeidsplasssen vår: Granliveien bofellesskap

Sentralt plassert i Langesund finner vi Granliveien bofellesskap.

Granliveien bofellesskap er et veldig hyggelig bofellesskap som ligger sentralt til i Langesund. Huset ligger rett opp i bakken fra Skjærgårdshallen og hvor 6 gutter i alderen 15-18 år fra ulike nasjonaliteter bor.  Jeg tok meg en tur opp og slo av en prat over en kaffe med Marie Louise Kayiganwa (bildet), daglig leder i Granliveien bofellesskap.

Marie Louise begynner med å fortelle at bofellesskapet fungerer som en familie. Hver av disse 6 guttene som bor her har hvert sitt rom i huset, hvor de bruker kjøkkenet og stuen som samlingsrom. Ordet omsorg gikk veldig mye igjen i praten med henne. Det skal være en omsorgsbolig for enslige mindreårige flyktninger. Av guttene som bor her er det afghanere og eritreere, Marie Louise er selv fra Rwanda. De går både på videregående og ungdomsskolen. Bofelleskapet har døgnbemanning, de ansatte som jobber her har ulike faglige bakgrunner, blant annet barnepedagoger, lærere, vernepleiere, sykepleiere og miljøarbeidere. De fungerer rett og slett som foreldre for disse 6, og skal på alle mulige måte fungere som et hjem hvor de skal sette rammene for dem. De er som en søskenflokk.

Marie Louise har ansvar for å gi omsorg til guttene. I tillegg til dette har hun ansvaret for driften av boligen og en del personalansvar. Hun koordinerer aktiviteter og gjør sitt ytterste for å oppnå målsettingen hun er satt til. Hun skal sammen med de andre oppdra dem til å bli selvstendige voksne.

Marie Louise understreker at guttene fungerer som helt vanlige norske ungdommer. Guttene har nok en litt annerledes fortid enn etnisk norske, men fremtiden skal speile mye av det samme. Gutta går på skole for å få seg en utdannelse, de har vært innom Innføringstjensten Paletten som holder til på Rugtvedt, hvor de har lært seg å snakke norsk. De spiller fotball for Langesund og Stathelle på fritiden og sitter gjerne med en PlayStation kontroll i hendene og konkurrerer i FIFA. Jeg blir også fortalt at de ikke klarer å gå forbi et speil uten å stoppe opp for å sjekke at sveisen er som den skal være - vanlig gjennomsnittlig ungdommelig forfengelighet. Matlaging på kjøkkenet kan gå litt vilt for seg. Hvis de etterlater 6 tenåringer til å lage det de selv ønsker å lage, bruker de resten av ettermiddagen på å rydde og vaske. Vaskekummen er fylt opp til randen. Vil tro at de fleste tenåringsforeldre kjenner seg litt igjen her.

Granliveien bofellesskap skal være et hjem som skal jobbe med integrering. Gutta skal være deltakere i det norske samfunnet, og de har alle sammen et tilbud om å bo her til de er 18 år gamle. Etter det er det opp til personalet sammen med guttene å vurdere om de er klare for å flytte, å klare seg selv. Enten flytter de fra døgnbemanning til egen leilighet eller til et nytt bofellesskap uten døgnbemanning, hvor det stort sett bor enslige eldre. De har stort sett 6 ungdommer boende hos seg, flytter en ut kommer gjerne en ny inn igjen. De har hatt ungdommer helt nede i 13 års alderen. Marie Louise sier de blir veldig godt kjent med dem, de blir en del av oss. Vi ser utviklingen de gjennomgår disse årene, det er en veldig spennende jobb å ha. Hun skryter av personalet som sier de gjør en kjempejobb med dem.

Som de fleste andre ungdommer gjør disse husarbeid og får lommepenger, da gjør de helt vanlige praktiske oppgaver hjemme. Marie Louise sier hun ser veldig mange sterke ressurser i hver av disse og ønsker å hjelpe til med utviklingen. Som alle andre trenger de å bygge opp et nettverk, de trenger venner i hverdagen. De har nøyaktig de samme tenåringsbehovene og utfordringene som vanlige norske ungdommer, de får akkurat de samme rammene. Dette er veldig snille gutter, avslutter hun.

Takk for praten.