Norge og resten av verden befinner seg i en situasjon der det er ett hovedfokus; en dugnad for å bekjempe smittespredningen av Koronaviruset.
I en slik dugnad vil de fleste bli påført ulemper, utgifter eller reduserte inntekter. Det å ikke kunne benytte fritidsbolig i annen kommune enn hjemkommunen er en slik ulempe som må påregnes i en slik krisesituasjon landet nå befinner seg i.
Kommunale vann-, og avløp- og renovasjonsgebyrer
Kommunens utgifter til å levere vann-, avløp og renovasjonstjenester reduseres i liten grad, selv om fritidsboligene ikke kan benyttes i en periode.
Disse tjenestene leveres til selvkost og abonnentene betaler det som det koster å levere tjenesten.
Dersom kostnadene med å opprettholde tjenesten blir redusert som følge av at fritidsboligene ikke benyttes, vil selvkostregulativet ivareta dette i form at lavere gebyrer neste år.
Det er derfor ikke grunnlag for reduksjon av de vedtatte gebyrene for 2020.
Kommunal eiendomsskatt
Det nasjonale forbudet mot å ta opphold på fritidseiendommer utenfor egen bostedskommune har resultert i henvendelser til kommunene med spørsmål om det er grunnlag for å opprettholde skatteplikten i forbudsperioden. Og om det er rimelig å gjøre det.
Begrenset bruksmulighet i en periode gir ikke grunnlag for lettelser i eiendomsskatten. Eiendomsskatten er en objektskatt. Det er objektets verdi som bestemmer skattegrunnlaget, ikke eierens bruksmulighet.
Det er bare permanente innskrenkninger, som varig reduserer eiendommens omsetningsverdi, som kan føre til krav om lettelser, da i form av omtaksering.
Begrenset bevegelighet under Korona-krisen vurderes ikke i seg selv som et grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt på hytteeiendommer.
Behov for betalingsutsettelse
Men også hytteeiere kan ha kommet i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av Korona-krisen. De vil kunne søke kommunens økonomiavdeling om betalingsutsettelse på det grunnlaget.