Takker for seg etter 48 år i kommunen

Sist oppdatert: 30. september 2025

I dag har Kari Hagane sin aller siste dag på jobb for Bamble kommune. Så starter en helt ny hverdag – som pensjonist.

BLIR PENSJONIST: Kari Hagane er klar til å bli pensjonist etter sin aller siste dag på jobb for Bamble kommune. (Foto: Magdalena Mianowicz)

Vil savne kollegaer

– Jeg tror det går helt greit, sier Kari med et smil.

– Jeg vil selvfølgelig savne kollegene mine. Jobben har vært en viktig del av hverdagen min, så mye av nettverket mitt har nok vært på jobb, forteller hun.

Kari har hatt flere roller i kommunen, blant annet som virksomhetsleder for tjenestetildeling og digitalisering, og som konstituert kommunalsjef for velferd i flere perioder.

Begynte som 16-åring

Den første jobben hun hadde i kommunen var på Vest-Bamble aldershjem da hun bare var 16 år.

-Der hoppet jeg av bussen og hadde vakter. Det var så lettvint for meg for jeg bodde da på gården som var rett på den andre siden av Vest-Bamble aldershjem.


Store endringer

I løpet av nesten 50 år har hun sett store endringer i velferdstjenestene – fra tunge løft uten hjelpemidler til dagens digitale løsninger og moderne omsorgstilbud.

-Vi prater jo om hvor tungt det er i velferd nå. Det er sikkert flere årsaker til det, men da jeg begynte var vi faktisk én på jobb i den ene avdelingen, og én på jobb i den andre avdelingen på aldershjemmet.

-Det var veldig ålreit å jobbe på Vest-Bamble, minnes hun. Men det var tungt. Vi bar folk opp og ned trappene, for det fantes ikke heiser. Sykesenger måtte bæres opp på loftet – helt krokrygget. Heldigvis har det blitt mye bedre med dagens hjelpemidler, forteller hun.

Takknemlig for muligheten

Hun er takknemlig for tilliten og ansvaret som hun har fått.

Kari tok en del utdanning for å kunne håndtere rollen som rådgiver og etter hvert som virksomhetsleder. Med tiden vokste ansvarsområdene, og oppgavene ble gradvis mer omfattende.

-Så fikk jeg liksom avsluttet som kommunalsjef, og det er litt artig, sier hun.

En krevende og spennende tid

Det som kanskje har satt mest spor i løpet av de nesten 50 årene, det er pandemien.

-Når vi jobba under pandemien, så delte vi oss inn i kohorter og hadde hjemmekontor annenhver uke.  Da vi hadde lunsj satt vi inne på hvert vårt kontor og da satt alle med døren åpen, forteller hun.

-Vi satt i døråpningen med matpakka sånn at vi fikk snakket sammen og at vi kunne være sosiale, samtidig som vi holdt avstand.

Selv om det var en krevende tid så er hun stolt over hva Bamble fikk til under pandemien.

 -Vi drev jo eget pandemi-hotell, forteller hun. Vi ble bedt av Statsforvalteren om å drive et eget hotell i Skien.

-Skien hadde sagt nei, det greier vi ikke, så Bamble tok på seg den jobben, forteller hun stolt.

- Det er litt varemerke til velferd at, vi prøver, vi må jo få det til, sier hun.

En annen stor og dramatisk hendelse som satte spor, var "Full City"-havariet.

-Det var en merkelig følelse å kjenne diesel-lukta ved Nustad, da jeg kjørte til beredskapsledelsen klokka 3 på natta. Her fikk vi testa oss på planverk og ikke minst kontinuitet av mannskap.

Mer tid med familie og venner

Nå ser Kari frem til mer tid med familie, venner, tid i hagen og frivillig arbeid. Hun blir gjerne med på å starte en pensjonistforening i Vest-Bamble.

-Hvorfor skal vi ikke ha en pensjonistforening der også, spør hun?

– Så har jeg sagt til kollegene at de bare må komme hjem til meg. Det blir nok det vanskeligste – å holde kontakten. Det tror jeg alle som blir pensjonister opplever.

Kari ser frem til å ha mer tid som farmor.

-Det kan jo hende at noen kommer og spør om farmor kan kjøre de eller at de har mistet skolebussen. Jeg håper at de kan komme opp til meg på ettermiddagene, og at jeg er litt mer tilgjengelig.

Hun har bestandig elsket å jobbe i hagen og for halvannet år siden fikk hun et drivhus og tenkte at dette er en sånn koselig syssel.

Den firbente samboeren var ikke enig og har gravd opp og ødelagt mye av det som har blitt dyrket frem, forteller hun.

Så hagen måtte deles i to – én til hunden – og én til Kari og drivhuset, så begge er fornøyd.

Som pensjonist vil hun nå ha tid til å gå på kafé.

-Jeg har aldri vært en kafédame, men kanskje jeg skal bli det nå, sier hun og ler.

Vi takker Kari for innsatsen gjennom mange år, og ønsker henne lykke til videre med pensjonisttilværelsen. ☀️