Jordbruk

JORDBRUK

Kontaktperson

Ruben Selmer - tlf: 35 96 51 04 - Epost

Råd om viktig ugrasbekjempelse (hønsehirse) 

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på.

Foretak må innen søknadsfristen være registrert i Enhetsregisteret som landbruksforetak og drive vanlig jordbruksproduksjon.

Miljøkravene er nå absolutte vilkår for å være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd.

  • Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.
  • Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.

Fra og med 2018 vil søknadsfristene være 15. mars (med telledato 1. mars) og 15. oktober (med telledato 1. oktober).

Info om søknad om produksjonstilskudd (link til Landbruksdirektoratet)

Økologisk landbruk

Tilskudd til økologisk landbruk gis for å stimulere til omlegging og opprettholdelse av økologiske driftsformer. Tilskuddene skal bidra til å kompensere for økte kostnader og avlingsnedgang i den økologiske driften, samt bidra til økt produksjon av økologiske landbruksprodukter.

Tilskudd til økologisk landbruk inngår i produksjonstilskudd og består av tre ordninger:

  • omleggingstilskudd, engangstilskudd som gis ved omlegging,
  • arealtilskudd, årlig tilskudd til arealer som er omlagt til økologisk drift,
  • tilskudd til økologisk husdyrproduksjon.

Fra 2014 ble omleggingstilskuddet avviklet for arealer i 1.års karens. Fra 2015 blir omleggingstilskudd erstattet av arealtilskudd for arealer i 2.og 3. karensår. Les mer.

Gjødslingsplan

Etter forskrift om gjødslingsplanlegging skal alle landbruksforetak, som søker om produksjonstilskudd, ha utarbeidet en gjødslingsplan før hver vekstsesong.  

Ordningen har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer.
Den skal også sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel.

Du kan selv utarbeide egen gjødslingsplan eller kan du ta kontakt med landbruksrådgivning eller private planleggere.

Regionalt miljøprogram i jordbruket

Gårdbrukere som har søkt produksjonstilskudd kan søke RMP tilskudd for å gjøre miljøtiltak på egen gård eller leiejord. Hvert fylke har et eget miljøprogram med et utvalg miljøtiltak du kan få tilskudd for å utføre. Målet er bedre effekt av miljøinnsatsen, bevare artsrikdommen og landbrukets kulturminner.

Statforvalteren utarbeider regionalt miljøprogram for fylket i samråd med næringsorganisasjonene, fylkespolitikere og annen miljøfaglig kompetanse.

Kommunene får miljøprogrammet til høring før det blir fastsatt. Landbruksdirektoratet godkjenner miljøprogrammene etter samråd med avtalepartene i jordbruksoppgjøret.

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet.      

Regionalt miljøprogram - Telemark m/ søknadsskjema

 

Avløsning ved sykdom

Tilskudd til avløsning ved sykdom er en del av velferdsordningene i landbruket. Formålet med ordningen er å bidra til å finansiere leie av avløsere, når eier av foretaket i landbruket, på grunn av sykdom mv, ikke kan delta i arbeidet i foretaket.

Tilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Husdyr produsenter, veksthus produsenter, plante produsenter og honningprodusenter kan få tilskudd til avløsning ved sykdom.

Det skal søkes på fastsatt skjema. Søknad må være sendt senest 3 måneder etter siste dag i søknadsperioden som gir rett til tilskudd.

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet.

Næringsutvikling i landbruket

Bygdeutviklingsmidler, som avsettes over jordbruksavtalen, skal legge til rette for næringsutvikling i jordbruket, desentralisert bosetting og like muligheter for kvinner og menn.

Bedriftsrettede tiltak kan være:

Etablererstipend (oppstart av tilleggsnæring) 

  • Bedriftsutvikling (videreutvikling av tilleggsnæring) 
  • Investeringer (bl.a. opprusting og nyinvestering i driftsbygninger og bygninger for tilleggsnæring) 
  • Generasjonsskifte (nødvendige tiltak i driftsbygninger mv. i forbindelse med generasjonsskifte) 
  • Tiltak i frukttrefelt
  • Juletrær og pyntegrønt

 Det kan søkes om:

  • Tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr.
  • Rentestøtte dvs. reduksjon i avtalt rentenivå på lån til investeringsformål.
  • Lån til landbruksformål, næringsformål og boligformål.
  • Risikolån til toppfinansiering av investeringer med svak pantesikring.

Les mer på hjemmesidene til Innovasjon Norge

Avlingssvikt. Erstatninger etter klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon og ved katastrofetap i husdyrhold

Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.

Ordningen gir ikke fullstendig erstatning for årets tap, men forutsetter en egenandel på 30 %. Dette betyr at årets avling må under 70 % av gjennomsnittavlinga før noe dekkes opp av erstatningsordninga.

Gjennomsnittstall på bruket er snittet for de siste 5 år for salgsvekster og de siste tre år for grovfôr. Erstatning beregnes for hver enkelt vekstgruppe, ikke som tidligere for hele foretak samla. Ved beregning av erstatning for avlingssvikt i grovfôrproduksjon, tas utgangspunkt i husdyrhold på foretaket.

Mer om erstatning på sidene til  Landbruksdirektoratet

SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL midler) skal brukes til tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt reduserer forurensningen fra jordbruket, utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Les mer.

Tiltak det kan søkes midler til:

  • Planleggings-/tilretteleggingstiltak - fellestiltak.

  • Kulturlandskapstiltak: tiltak som tar vare på biologisk mangfold, gammel kulturmark, freda og verneverdige bygninger, kulturminner og kulturmiljøer og tilgjengelighet.

  • Tiltak mot forurensing: inntaks- og nedløpskummer, erosjonssikring av åpne løp, miljøplantinger (leplantinger, vegetasjonssoner og landskapsplantinger), økologiske rensedammer, avskjæringsgrøfter, oppdimensjonering av lukka løp, åpne kanaler til erstatning for åpne løp, terskler i åpne løp.

Vedtak om kommunale retningslinjer

Spredning av husdyrgjødsel

Spredning av husdyrgjødsel skal så langt det er mulig skje i perioden fra våronnstart til 1.september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til.

Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på frossen eller snødekt mark, og ikke under noen omstendigheter i perioden fra og med 1. november og til og med 15. februar.

Spredning uten nedmolding / nedfelling på eng bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for gjenvekst, og senest innen 1. september.

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav regulerer hvor, når og i hvilken mengde kan husdyrgjødsel spres på jordbruksarealer.  Les mer

Fulldyrka jord og overflatedyrka jord er automatisk godkjent som spredeareal forutsatt at arealet inngår i vekstskifte og nyttes til spredeareal.

Kloakkslam

Alle som ønsker biomasse/kloakkslam må søke om dette på eget skjema som sendes til landbrukskontoret.

Skjema og veiledning for utfylling får du ved å henvende deg til Elstrøm avløpsanlegg i Skien på tlf. 916 60 713 Terje Siljan eller til landbrukskontoret.

All utkjøring av slam for eventuell mellomlagring og spredning koordineres av produktleverandøren (Elstrøm avløpsrenseanlegg).

     Les mer - Forskrift

Tidligpensjon til jordbrukere

Ordningen med tidligpensjon skal lette generasjonsoverganger i jordbruket for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Det utbetales enten en énbruker- eller tobrukerpensjon.
Tobrukerpensjon er aktuelt i de tilfeller der også brukerens ektefelle/samboer har tatt aktivt del i driften. Pensjonen utbetales til og med den måneden brukeren fyller 67 år, med mindre brukeren får utbetalt andre typer pensjoner som ikke kan kombineres med tidligpensjonen.

Søknad om tidligpensjon sendes til landbrukskontoret. Søknaden videresendes Statforvalteren som avgjør søknaden.

Nødvendig dokumentasjon for å vise at vilkårene for å komme med i ordningen er oppfylt:

  • utskrift som viser inntekt fra de fem årene som inngår i referanseperioden
  • kopi av tinglyst skjøte på at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier eller skriftlig oppsigelse av forpaktningsavtalen
  • skattekort

    

Konsesjon/konsesjonsfrihet

Alle erverv av fast eiendom, herunder erverv ved arv, gave, kjøp og stiftelse av bruksrett over 10 år, er undergitt konsesjon. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom.

Konsesjon ved erverv av fast eiendom er regulert av konsesjonsloven. Formålet med loven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. 

Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven

21. juni 2017 ble det vedtatt flere endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Endringene er bl.a. at arealgrensene ble hevet for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, og det ble vedtatt en opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer. Videre ble det endring i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og i reglene om driveplikt.

Heving av arealgrensene fra 25 dekar til 35 dekar
Arealgrensene heves i konsesjonslovens bestemmelser om konsesjonsfritt erverv og lovbestemt boplikt. For konsesjonsfritt erverv er endringen nedfelt i ny § 4 første ledd nr. 4 og gjelder bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 35 dekar. For lovbestemt boplikt er arealgrensen nedfelt i ny § 5 annet ledd. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år.

Arealgrensen er også hevet i odelslovens bestemmelse slik at ny § 2 setter krav om at en odelseiendom må ha fulldyrka eller overflatedyrka jord på over 35 dekar eller produktivt skogareal på over 500 dekar.

Opphevelse av priskontroll – skogeiendom  
Ved erverv av rene skogeiendommer er det etter ny konsesjonslov § 9 a gjort unntak for priskontroll i konsesjonsvurderingen. Med rene skogeiendommer menes eiendommer med produktiv skog, men helt uten jordbruksareal.

Utvidelse av konsesjonsfrihet for ubebygde enkelttomter
I ny konsesjonslov § 4 første ledd nr. 1 er det konsesjonsfrihet for ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn to dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordlova, eller ikke trenger slik godkjenning etter jordlova. Utvidelsen i konsesjonsfriheten under ubebygde enkelttomter er at naust er tatt inn sammen med bolig og fritidshus.

Driveplikt
Jordloven § 8 stadfester at det er en driveplikt på jordbruksareal. I ny § 8 blir det presisert at driveplikten gjelder for hele eiertiden. Driveplikten er således rettet mot eieren. Driveplikten kan oppfylles ved bortleie. I ny § 8 har man opphevet kravet om at leiejord må være tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Videre er det nytt at det er inntatt i denne bestemmelsen at eieren må sende kopi av leieavtalen til kommunen. Med denne endringen oppheves tilsvarende bestemmelse i forpaktningsloven.

Ikraftredelse
Lov om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. har ikraftredelsesdato 1. september 2017. For de punkter som er nevnt her gjelder dette med unntak av konsesjonsloven § 9 a, med bl.a. opphevelse av priskontroll for skogeiendom, som har ikrafttredelse fra 1. juli 2017.

Det er mange unntak fra konsesjonsplikten. For eksempel gjelder ikke konsesjonsplikt eiendom du overtar fra nære slektninger. Også andre forhold kan føre til at overdragelsen unntas konsesjonsplikt.

Eksempler på overdragelser som ikke trenger konsesjon (listen er ikke uttømmende):

  • Bebygd eiendom mindre enn 100 daa dersom ikke mer enn 35 daa av eiendommen er fulldyrka og/eller overflatedyrka.
  • Ubebygd enkelttomt for bolig- eller fritidshus dersom tomten er under 2 daa, og godkjent/regulert til dette formål. 
  • Erververen er eierens ektefelle eller i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje, eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje - forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden.
  • Erververen er odelsberettiget til eiendommen.

I disse tilfellene skal det kun fylles ut skjema "Egenerklæring om konsesjonsfrihet i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense", skjema L-DIR 356.

For landbrukseiendommer og eiendommer over 100 dekar mv, som skal overdras fra nær slekt skal skjema L-DIR 360 nyttes: "Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv."

For andre landbrukseiendommer og eiendommer over 100 dekar mv, skal det brukes skjema LDIR-359 "Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom mv".

Skjema

Boplikt i bolig

Bamble kommune har innført boplikt for alle boliger i en forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, såkalt «nullgrense».

Forskriften gjelder for:

1.   bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig.

2.   eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.

     Forskrift

Bo- og driveplikt på landbrukseiendom

Når man overtar en landbrukseiendom med en størrelse på over 500 dekar skog eller 35 dekar fulldyrket/overflatedyrket mark, oppstår det personlig bo- og driveplikt. Bo- og driveplikten innebærer at eieren innen ett år fra overtakelsen bosetter seg på eiendommen og bor der i minst 5 år.

Bestemmelser om bo- og driveplikt følger av konsesjonsloven. Det er to tilfeller av bo- og driveplikt på en landbrukseiendom.

  • Først og fremst følger det automatisk bo- og driveplikt når ny eier er i nær slekt med tidligere eier og har overtatt eiendommen konsesjonsfritt.
  • For det andre kan landbruksmyndighetene sette det som vilkår når det gis konsesjon for en eiendom.
  • Når en eiendom overtas i medhold av odelsloven, stilles det tilsvarende et lovvilkår om bo- og driveplikt.

Driveplikten kan oppfylles ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom i minst 10 år. Leieforholdet må blant annet gi en driftsmessig god løsning. Avtale om bortleie av ordbruksarealer sendes til kommunen.

Les mer på hjemmesidene til Landbruksdirektoratet

 

Omdisponering og deling på landbrukseiendom

Alle som ønsker å dele en eiendom må sende inn søknad om opprettelse av ny grunneiendom.  Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Søker må være eiendommens eier, her definert som hjemmelshaver i følge grunnboka hos Statens kartverk.

Alle hjemmelshaverne til alle berørte eiendommer må samtykke i søknaden. Andre som søker på vegne av hjemmelshaver må fremlegge fullmakt, firmaattest, skifteattest eller lignende.

En eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk, kan kun deles etter samtykke fra kommunen etter jordloven § 12.

Ved avgjørelse om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til

  • om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
  • godkjente planer som foreligger for arealbruk etter plan- og bygningsloven
  • kulturlandskapet

Det er viktig å merke seg at selv om ett eller flere vilkår for deling er oppfylt, gir ikke det noen automatisk rett til samtykke. Samtykke til deling kan gis dersom

  • samfunnsinteresser av stor vekt taler for det
  • deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi

I forbindelse med et samtykke til deling av landbrukseiendom kan det settes vilkår som er nødvendige for å ivareta lovens formål.

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet

Gårdskart

Gårdskart viser arealressurser for hver enkelt landbrukseiendom med beregnet arealtall. 

Gårdskart er produsert av Norsk Institutt for Skog og landskap etter bestilling fra Statens landbruksforvaltning. Kartene ble laget ut i fra et målestokkriktig flyfoto kalt ortofoto, med eiendomsgrenser og grenser på dyrket mark.

Gårdskart inneholder det til en hver tid beste kartgrunnlaget som er tilgjengelig i digital form. Kvaliteten og dekningen av kartgrunnlaget varierer fra kommune til kommune, og oppdatering av kartgrunnlaget pågår kontinuerlig. Det er mulig å skrive kart over flere eiendommer.

Gårdskart

Sist oppdatert: 04. november 2021